Rødgallebær
| Rødgallebær | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bryonia dioica Jacq. | |||
| Populærnavn | |||
| rødgallebær, rødgallbær, rød gallebær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | gresskarordenen | ||
| Familie | gresskarfamilien | ||
| Slekt | gallebærslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | kratt | ||
| Utbredelse: | det vestlige og sentrale middelhavsområdet, Vest-Europa; naturalisert andre steder | ||
Rødgallebær (Bryonia dioica eller Bryonia cretica subsp. dioica) er en flerårig urt i gresskarfamilien.
Den er en klatreplante som fester seg ved hjelp av ugreinete slyngtråder. Den har en kraftig pælerot. Stengelen er ruhåret. Bladene sitter spredt og har tre eller fem fliker som er like lange og har noen få butte tenner. Blomstene er enkjønnede, femtallige og sitter enten enkeltvis eller i små klaser i bladhjørnene. Planten er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Hunnblomsten har en krone som er dobbelt så lang som begeret, og arret er papilløst eller hårete. Frukten er et rødt, giftig bær, som er 6–10 mm i diameter.
Planten vokser vilt i Mellom- og Sør-Europa og Nord-Afrika. Rødgallebær regnes ofte som en underart av Bryonia cretica, som i snever betydning vokser i det østlige middelhavsområdet. Rødgallebær finnes naturlig nordover til England, Nederland og Tyskland. Den er naturalisert andre steder i Europa og i USA og New Zealand. I Norge er den bare funnet noen få ganger, og i Norsk svarteliste 2012 er den ikke risikovurdert ettersom en antar at den er for varmekrevende til å kunne effektivt reprodusere i Norge. Typiske voksesteder er hekker, kratt, skogkanter og steinete steder.
Rødgallebær anvendes som medisinplante på samme måte som slektningen svartgallebær.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Rot -
Vekstform -
Hannblomst -
Hunnblomst (dobbel forstørrelse i forhold til hannblomst) -
Modne bær
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 407. ISBN 978-82-05-42485-2.
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 256–257. ISBN 82-512-0355-4.
- «Röd hundrova». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 14. april 2018.
- «Bryonia cretica». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 14. april 2018. Besøkt 14. april 2018.
- S.M. Volz og S.S. Renner (2009). «Phylogeography of the ancient Eurasian medicinal plant genus Bryonia (Cucurbitaceae) inferred from nuclear and chloroplast sequences» (PDF). Taxon. 58 (2): 550–560. ISSN 1996-8175. JSTOR 27756892.
- T. Henning, N. Holstein og E. von Raab-Straube (2017). «Bryonia dioica». Cucurbitaceae. – In Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 14. april 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) rødgallebær i Encyclopedia of Life
- (en) rødgallebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rødgallebær hos Artsdatabanken
- (sv) rødgallebær hos Dyntaxa
- (en) rødgallebær hos ITIS
- (en) rødgallebær hos NCBI
- (en) rødgallebær hos Tropicos
- (en) Kategori:Bryonia dioica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Bryonia dioica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Bryonia dioica – detaljert informasjon på Wikispecies
