Pyramidene i Güímar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pyramidene i Güímar
Pyramidene i Güímar
Fra parkdelen av anlegget
Etablert 1998
Hovedkontor Spania GüímarTenerife
Produkt(er) Informasjonssenter og etnografisk park
Nøkkelpersoner Thor Heyerdahl,
Fred. Olsen (skipsreder)
Nettside http://www.piramidesdeguimar.net

Pyramidene i Güímar er seks pyramider i byen GüímarTenerife (Kanariøyene i Spania). De trappetrinnsformede pyramidene har rektangulære grunnflater.

Lenge ble det antatt at pyramidene ble laget ved at man fulgte gammel kanarisk skikk å stable stein som kom fram i dagen langs kanten av åkrene mens åkrene ble pløyet. Ifølge lokalbefolkningen, som også vises på eldre fotografier, finnes liknende pyramider mange steder på Kanariøyene. Pyramidene ble oppfattet som lite interessante, steinene i dem lett tilgjengelige og ofte brukt til byggemateriale.

Thor Heyerdahl[rediger | rediger kilde]

Byste av Thor Heyerdahl i Güímar

I 1991 undersøkte den norske eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl pyramidene. Han konstaterte at de ikke kunne være tilfeldige steinrøyser. For eksempel bærer hjørnesteinene preg av å ha vært bearbeidet. Åkerlandet ble gjevnet til før pyramidene ble bygget. Dessuten består de ikke av lokal stein, men av lava. Heyerdahl oppdaget også pyramidenes astrologiske betydning og orientering. Ved sommersolverv kan solnedgangen bak to nærliggende topper sees samtidig fra den høyeste pyramiden. Alle pyramidene har vestvendte trappetrinn der man eksakt kan følge vintersolverv.

Heyerdal utviklet sin teori at Kanariøyene i en fjern fortid utgjorde en mellomstasjon («vadestein») mellom Amerika og områdene rundt Middelhavet. Den raskeste veien mellom kontinentene går via Kanariøyene, og Heyerdahl ville vise med ekspedisjonen med papyrusbåten Ra II at overfarten var mulig med fortidas farkoster.

Heyerdahl lyktes imidlertid ikke med å fastsette alderen for pyramidene i Güímar eller bevise hvem som en gang bygde dem. Den første arkeologiske utgravningen som ble gjennomført av universitetet i La Laguna konkluderte med at pyramidene ble bygget i nyere tid, seinere enn år 1800. Pyramidene står på et lag jord som inneholder importert arkeologisk materiale (rester av keramikk) som kom dit fra og med 1800-tallet.[1][2]

I 1998 ble et 65 000 kvadratmeter stort område omkring pyramidene gjort om til en etnologisk park med informasjonssenter. Senteret informerer om Heyerdahls teorier og hans ekspedisjoner. Her finnes også en nøyaktig rekonstruert utgave av Ra II. En viktig økonomisk bidragsyter til senteret og parken var den norske skipsrederen Fred Olsen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Juan Francisco Navarro Mederos/Maria Cruz Jiménez Gómez: El difusionismo atlántico y las pirámides de Chacona, en: Miguel Ángel Molinero Polo y Domingo Sola Antequera: Arte y Sociedad del Egipto antiguo. Madrid 2000, ISBN 978-84-7490-604-2, p. 241-253; aquí: p. 246-249.
  2. ^ "Las Pirámides de Güímar: mito y realidad"

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maria Cruz Jiménez Gómez/Juan Francisco Navarro Mederos: El complejo de las morras de Chacona (Güímar, Tenerife): resultados del proyecto de investigación, XII Coloquio de Historia Canario-Americana (1996), Cabildo Insular de Gran Canaria, Las Palmas de Gran Canaria 1998, nr. 1.
  • Juan Francisco Navarro Mederos/Maria Cruz Jiménez Gómez: El difusionismo atlántico y las pirámides de Chacona, in: Miguel Ángel Molinero Polo y Domingo Sola Antequera: Arte y Sociedad del Egipto antiguo. Madrid 2000, ISBN 978-84-7490-604-2, S. 241-253.
  • Antonio Aparicio Juan/César Esteban López: Las Pirámides de Güímar: mito y realidad. Centro de la Cultura Popular Canaria, La Laguna 2005, ISBN 978-84-7926-510-6.
  • Juan Francisco Navarro Mederos: Arqueología de las Islas Canarias", in: Espacio, Tiempo y Forma, Serie I, Prehistoria y Arqueología, Bd. 10, 1997, S. 447-478.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 28°19′15″N 16°24′49″V