Psykologiutdanning (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Psykologiutdanning i Norge omfatter i moderne tid i hovedsak det klinisk orienterte profesjonsstudiet i psykologi som gir graden cand.psychol. og det forskningsorienterte bachelor- og masterløpet, en videreføring av det tidligere hovedfaget i psykologi som gav graden cand.polit. i psykologi. Studiene er likestilte og delvis overlappende, begge gir en bred generell kompetanse i akademisk psykologi og begge kvalifiserer for doktorgrad (ph.d. eller dr.philos.) i psykologi. Det har også eksistert flere andre utdanninger i psykologi i Norge, herunder magistergraden i psykologi, og en rekke studier i spesialiserte deler av psykologien.

Profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cand.psychol.

Profesjonsstudiet i psykologi ble innført ved Universitetet i Oslo i 1948 etter modell av cand.psych.-studiet ved Københavns Universitet, og gir graden cand.psychol., også etter dansk forbilde. Studiet er normert til fem års akademiske studier og ett års veiledet klinisk praksis som del av studiet, og kvalifiserer til å søke autorisasjon som psykolog.

Frem til 1969 var det bare Universitetet i Oslo som tilbød profesjonsstudium i psykologi. Profesjonsstudier ble senere etablert ved Universitetet i Bergen i 1969, Universitetet i Tromsø i 1991 og NTNU i 1995 (NTNU hadde hatt hovedfag i psykologi siden 1976). Cand.psychol. og cand.polit./mastergrad i psykologi er likestilt og forskjellen består i at cand.psychol. har et klinisk fokus mens cand.polit./mastergrad har fokus på psykologisk forskning. Ved Universitetet i Oslo er de første årene av profesjonsstudiet i stor grad identisk med bachelorgraden i psykologi. Tradisjonelt har profesjonsstudiet bestått av to avdelinger, der første avdeling dekker psykologiens basalfag og andre avdeling består av en mer praktisk rettet anvendelse av psykologifaget ved klinisk utøvelse. Psykologistudenter på andre avdeling vil derfor gjennomføre praksis hvor studenten har egne pasienter i behandling/terapi. Praksis utgjør til sammen ett år og finner sted internt ved utdanningsinstitusjonen og i eksterne institusjoner i psykisk helsevern (for eksempel sykehus og DPS), pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevernet.

Hovedfaget (cand.polit.), senere bachelor- og mastergrader, i psykologi[rediger | rediger kilde]

Bachelor- og masterstudier i psykologi er videreføringen av det tidligere hovedfaget i psykologi (cand.polit. i psykologi), opprinnelig etablert ved Universitetet i Trondheim i 1976 som et forskningsorientert alternativ til profesjonsstudiet og i likhet med profesjonsstudiet normert til seks års studier; cand.polit. i psykologi var frem til 1995 det eneste psykologistudiet ved NTNU, som først etablerte et parallelt profesjonsstudium i 1995. Mange som tok hovedfag i psykologi hadde 1. avdeling i profesjonsstudiet, og valgte hovedfagsstudiet for å få en mer forskningsorientert fordypning enn den kliniske fordypningen i 2. avdeling på profesjonsstudiet.

Ved Kvalitetsreformen ble cand.polit. i psykologi erstattet av femårige mastergrader i psykologi som ledd i Bologna-prosessen for å fremme europeisk standardisering av betegnelser og studieløp. Bachelor- og masterstudier i psykologi tilbys etter Kvalitetsreformen ved alle universitetene som også har profesjonsstudier. Psykologifaget har vært i sterk vekst i Norge etter årtusenskiftet, og bachelor- og masterstudentene er i flertall blant psykologistudentene etter reformen.

Ved Universitetet i Oslo er bachelorstudiet i psykologi i stor grad identisk med de første årene av profesjonsstudiet og gir samme brede teoretiske kompetanse i psykologi; undervisningen i de psykologiske basalfagene er også felles. Flere av fagene kan innpasses i et eventuelt profesjonsstudium. På masternivå spesialiserer man seg innen forskning i større grad enn på profesjonsstudiet. Mastergraden i psykologi ved Universitetet i Oslo har retninger innen kognitiv nevrovitenskap, helse, utvikling og samfunn, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Et fullstendig bachelor- og masterløp gjennomført ved UiO oppfyller utdanningskravet i EuroPsy-standarden.

Bachelor- og masterstudier i psykologi kan i noen tilfeller lede til autorisasjon som psykolog i Norge. Regelverket knyttet til dagens bachelor- og mastergrader er komplekst; eksempelvis kan en person som tar bachelorgraden i Norge og deretter mastergraden i Danmark oppnå norsk autorisasjon, mens en person med tilsvarende norsk mastergrad ikke har samme mulighet. Det er en løpende debatt om flere psykologimastere utdannet i Norge (særlig ved UiO der studiene er sterkt overlappende), dersom de oppfyller utdanningskravet i EuroPsy-standarden om fem års studier i «ren» psykologi, bør ha samme mulighet som en del psykologimastere utdannet i utlandet til å ta en ett–toårig klinisk videreutdanning og dermed kunne få autorisasjon som psykolog.[1]

Master i psykologi, UiO[rediger | rediger kilde]

Graden master i psykologi ved Universitetet i Oslo gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre retninger: Kognitiv nevrovitenskap, helse, utvikling og samfunn, og arbeids- og organisasjonspsykologi. Alle gir graden master i psykologi.

Master i psykologi, NTNU[rediger | rediger kilde]

Graden master i psykologi ved NTNU gjennomføres på to år og bygger på en treårig bachelorgrad i psykologi. Graden har tre studieretninger: Læring – hjerne, atferd, omgivelser og arbeids- og organisasjonspsykologi. Alle gir graden master i psykologi.

Forskningsgrader i psykologi[rediger | rediger kilde]

Den eldste norske graden i psykologi, magistergraden (mag.art.), var en forskerutdanning som bestod av en vitenskapelig avhandling. Det var også mulig å ta den filosofiske doktorgrad (dr.philos.) i psykologi, men det var relativt få som tok disse gradene.

I 1985 ble den psykologiske doktorgrad (dr.psychol.) etablert, og det ble etablert et formelt doktorgradsprogram. Dr.psychol. ble faset ut i perioden 2003–2008, og erstattet av ph.d.-graden i psykologi. For å tas opp til ph.d.-program kreves embetseksamen (cand.psychol.), hovedfag (cand.polit.), mastergrad i psykologi eller annen relevant høyere utdannelse typisk i en av psykologiens nabodisipliner (slik som medisin, biologi, pedagogikk, sosiologi, økonomi eller antropologi).

Andre psykologistudier[rediger | rediger kilde]

Årsstudiet i psykologi[rediger | rediger kilde]

Årsstudiet i psykologi består av 60 studiepoeng og kan gjennomføres ved enkelte universiteter og høgskoler i Norge. Gjennom årsstudiet, som også er kjent under betegnelsen årsenheten, tilegner studenten seg grunnleggende kunnskaper om psykologiens historie, og generell psykologi, hvor sentrale områder er kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, biologisk psykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Tidligere utgjorde årsstudiet opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet i psykologi, som er det vanligste grunnlaget for søknad som autorisasjon som psykolog i Norge, men universitetene har nå gått over til direkte opptak.

Bachelor- og mastergrader i spesialiserte deler av psykologien[rediger | rediger kilde]

Noen læresteder tilbyr grader i mer avgrensede områder av psykologien. Disse har mindre til felles med de rene psykologiutdanningene, profesjons- og bachelor-/masterløpene i psykologi.

Referanser[rediger | rediger kilde]