Propen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Propen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Propylen | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C3H6 | ||||
| Molar masse | 42,081 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløs gass | ||||
| Tetthet | 1,81 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | −185,2 °C | ||||
| Kokepunkt | −47.6 °C | ||||
| Løselighet | 0,61 g/m3 (i vann) | ||||
| Farer | |||||
| Hovedfarer |  | ||||
Propen (også kalt propylen) er en organisk forbindelse med kjemisk formel C3H6.
Det er det nest enkleste medlem av alkenklassen av hydrokarboner, eten er det enkleste. Disse molekylene har en dobbeltbinding mellom karbonatomene. Propen og syklopropan har samme molekylformel, men ulike strukturformler, de er strukturisomerer.
Ved romtemperatur og trykk er propen en gass. Det er fargeløs (merkaptan, et hydrokarbon med en lukt tilsvarende løk, er enkelte ganger tilsatt propen for å gjøre den lettere å oppdage), og svært brannfarlig. Propen finnes i kull og kan syntetiseres ved krakking av petroleum.
Propen er en viktig råvare i petrokjemisk industri siden den lett inngår i kjemiske reaksjoner som for eksempel som monomer for produksjon av polypropen.
Propen er også brukt som brenselgass for ulike industrielle prosesser. Den har tilsvarende kaloriinnhold som propan, men lavere masse av forbrenningsproduktene, så den har høyere flammetemperatur. Propen har også betydelig høyere damptrykk enn propan ved romtemperatur.