Petrokjemi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Petrokjemi er organisk kjemi som omhandler stoffer og reaksjoner av råvarer fra petroleum. Faget er sentralt for prosessindustrien for olje og gass – petrokjemisk industri. Kjemikaliene gjennomgår gjerne flere ulike typer av prosesser, der det først fremstilles halvfabrikata som igjen videreforedles til petrokjemiske produkter.

Petrokjemi som vitenskap har nær tilknytning til geologi. Fagfeltet omhandler i store trekk dannelse, geologi, prospektering, produksjon og bruk av olje og gass. Område innen kjemisk industri der kjemiske produkter fremstilles av olje og naturgass (petroleum). I den petrokjemiske industri produseres råstoffer for en rekke viktige produkter som plast, syntetisk gummi, syntetiske fibrer, maling, lakk, frostvæske og vaskemidler. Ca. 90% av de utgangsstoffer som brukes til fremstilling av organisk-kjemiske produkter, er basert på olje og naturgass.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bruk av petroleum som råstoff til kjemikalier begynte i USA fra 1920-årene. I starten ble biprodukter fra oljeraffineriene brukt men betydningen og volumene økte raskt. Etylenoksid var et viktig petrokjemisk produkt i starten og er det fremdeles. Nylon ble introdusert i 1937. Under den annen verdenskrig oppsto behovet blant annet for eksplosiver og gummi. Nye prosesser som katalytisk cracking, hydrogenering, alkylering, reforming og katalytisk dehydrogenering ble da introdusert. Like etter krigen økte produksjonen eksponentielt og raskere enn annen industri.

Primærprosesser[rediger | rediger kilde]

Langt de fleste petrokjemiske produkter har en av tre primærprosesser som utgangspunkt:

Syntesegass er den vanlige betegnelsen for en blanding av hydrogen og karbonmonoksid. Denne blandingen er utgangspunkt for

Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.

Petrokjemiske prosesser[rediger | rediger kilde]

Petrokjemi kjennetegnes ved stor skala produksjon på bakgrunn av olje, gass eller halvfabrikata. Kjemisk prosessindustri er dessuten energikrevende og miljøbelastende.

  • Polymerisering, f.eks. etylen → polyetylen
  • Hydrogenering, f.eks. etylen + vann → etanol
  • Oksidasjon, f.eks. etylen + oksygen → etylenoksid + vann → etylenglykol
  • Propylen + ammoniakk + oksygen → etylnitritt (brukes i klær)
  • Benzen + etylen → etylbenzen → styren
  • P-xylen + oksygen → tereftalsyre

Petrokjemisk industri i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Petrokjemisk industri i Norge

Se også[rediger | rediger kilde]