Proletarii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vanlige uttrykk under Romerriket
Rmn-military-header.png Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Proletarii (entall: proletarius, som adjektiv, «knyttet til avkom»)[1] var etter romersk rett borgere som var eiendomsløse og dermed fritatt fra skatt og militærtjeneste, og bidro kun til republikken med å skaffe barn (proles, «avkom»).[1] Betegnelsen har gitt de moderne ordene proletar og proletariat, som henviser til arbeider og arbeiderklasse[2]

Forskjellen mellom proletarii og adsiduus/adsidui («flittig, lojal», og kollektivt, «skattebetaler»)[3] er benyttet så tidlig som i Tolvtavleloven. Ordet proletarii er fortsatt attestert hos en del forfattere på 100-tallet f.Kr., og til sist hos Marcus Terentius Varro (død 27 f.Kr.) i De vita Populi Romani.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «proletarian», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «proletar», «proletariat», Bokmålsordboka
  3. ^ «Adsiduus» i: Lewis, Charlton T.: An Elementary Latin Dictionary
  4. ^ «Proletarii», BrillOnline Reference Works
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.