Magistrat (romersk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme(753 f.Kr.–510 f.Kr.) |
|
| Romerske republikk (510 f.Kr.–27 f.Kr.) |
|
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) |
|
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
En magistrat var romerfolkets representanter i antikkens Roma. Deres kollegialitet, dvs. at det var flere magistrater med samme makt på samme trinn av embetsmennenes rangstige (cursus honorum), gjorde det vanskelig å drive med enslig maktspill, som truet fellesskapets makt.
Magistratene ble valgt for å styre i ett år (annualitet). Normalt ble det valgt to kandidater for hvert embete, for å unngå at den ene fikk for mye makt. Ekstraordinære magistrater ble bare valgt i krisetider og hadde mer makt enn vanlige magistrater, og de hadde bare regjeringstid i seks måneder.
|
