Diktator (romersk)
| Denne artikkelen trenger flere referanser for verifikasjon. |
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme(753 f.Kr.–510 f.Kr.) |
|
| Romerske republikk (510 f.Kr.–27 f.Kr.) |
|
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) |
|
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, å si med et nomen agentis – altså «en som sier/befaler gjentatte ganger», var en en ekstraordinær magistratstilling i den romerske republikk.
Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, herren over folket, Praetor Maximus, den suverene praetor, og Magister Peditum, herren over infanteriet. Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger.
