Prekariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Prekariat er et begrep innen sosiologi og økonomi som innbefatter en eksistens uten forutsigbarhet eller sikkerhet, noe som påvirker både den materielle og psykologiske velferden. Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden.[trenger referanse] De som jobber slik inngår nå under fellesbetegnelsen de prekariære, som danner grunnlaget for dagens nye sosiale underklasse.

Prekariatet[rediger | rediger kilde]

Begrepet prekariat ble først brukt av franske sosiologer på begynnelsen av 1980-tallet, som en neologisme sammensatt av ordet prekær og proletariat. Begrepet blir spesifikt brukt om tilstanden av periodisk arbeidsløshet og mangel på arbeide, noe som fører til en prekariær ekistens.

Prekariatets folk har korttidskontrakter eller de er ringevikarer, freelansere og jobbsøkende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger på rent instrumentell basis, de har ingen yrkesstolthet og ingen trygghet. De veksler mellom arbeid og trygder, og ingen av delene er varig. Deres tilværelse er alltid på jakt etter inntekt, og derfor alltid prekær.

Prekariatets liv er utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for man har aldri helt fri når man må jage etter jobb eller betingede og til dels formynderske trygder. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted det er sesong- eller engasjementsarbeid å få.

Dette er en raskt voksende klasse, en klasse som er under dannelse. Fenomenet ”arbeidskraft uten ansettelse” har en iboende snøballeffekt. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkurransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med gammeldagse ansettelsesforhold.

I Skandinavia er livet i prekariatet i kjent gjennom den svenske fortatteren Kristian Lundbergs såkalte Malmö-trilogi. Blant annet i den første boka ”Yarden” gir han en litterær skildring av løsarbeiderens strevsomme og utrygge liv, uten at ordet ”prekariat” ble brukt.

I Japan er en tredel uten fast ansettelse, I Sør-Korea mer enn halvparten.[trenger referanse] Kina har i kraft av sin størrelse lagt premissene. De som kalles ”Kindien” i svensk oversettelse, altså Kina og India, har på grunn av ekstremt lave lønninger virket negativt på industrien i vesten.

I noen land, som i enkelte arabiske land som Dubai, Qatar og de andre emiratene, er 90 % av arbeidstyrken prekariat; fattige som setter seg i gjeld for å betale den nødvendige lisensen for å få lov til å arbeide[trenger referanse]. De fratas pass når de ankommer slik at de ikke kan reise hjem før de har betalt lisensgjeld, eller arbeidsgiver gir tillatelse[trenger referanse]. Disse ansettelsesformene påvirker arbeidsvilkår globalt, som vestlige land tvinges til å tilpasse seg der de står i halsen til gjeld.

Guy Standing[rediger | rediger kilde]

Guy Standing: Ottobrunn (Tyskland) under BIEN kongressen i 2012.

Guy Standing (født 1948) er en britisk professor i utviklingsstudier ved School of Oriental and African Studies (SOAS), Universitetet i London, en av grunnleggerne av Basic Income Earth Network (BIEN) og forfatter av flere bøker, inkludert The Precariat: The New Dangerous Class (2011) og Work After Globalization: Building Occupational Citizenship (2009).

Fra 1975 til 2006 arbeidet han ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) som forsker på arbeidsmarkedets usikkerhet og fleksibilitet, og er blant annet kjent for å ha skapt Den sømmelige arbeidsindeksen, som vil si en indeks over tilstedeværelsen av frihet, likhet, sikkerhet og verdighet på arbeidsplassen.

Standings mest kjente bok er The Precariat: The New Dangerous Class, publisert i 2011. I den hevder han at den pågående globaliseringen har ført til at stadig flere mennesker nå er å anse som en del av prekariatet, som han anser som en ny sosial klasse. Det Kristian Lundberg skildret litterært beskriver Guy Standing i sakprosaens termer, ved å gi en ny analyse av samfunnets klasser.

Standing deler samfunnsklassene inn i en global elite som besitter enorme kapitalresurser og salariatet i gode jobber som har felles interesser med eliten. Salariatet er ordinært ansatte i store bedrifter, stat og kommune og de er blitt en viktig del av fagbevegelsen i alle land. Ved siden av salariatet finnes en mindre gruppe proficianere. Ordet er sammensatt av begrepene professional og technician, disse representerer spesialkompetanse og jobber gjerne som høyt betalte konsulenter og næringsdrivende.

Derunder finner vi den sterkt krympende arbeiderklassen, hvorfra sosialdemokraiet vokste fram, og for hvem velferdsstsaten ble skapt. Under denne gruppa vokser prekariatet fram flankert av en hær arbeidsløse. Ifølge Standing inkluderer begrepet prekariatet et agglomerat av flere ulike sosiale grupper: immigranter, yngre utdannede mennesker og den industrielle arbeiderklassen, som ikke kun lider fra usikkerhet vedrørende det ikke å ha fast arbeide, men også usikkerhet i forhold til identitet og mangel på kontroll over sin egen tid, noe som ikke minst skyldes den såkalte ”workfare”-politikken som blir ført.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]