Pilegrim

Kristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300.

For de engelske pilegrimene i Nord-Amerika på 1600-tallet, se det

En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk». Pilegrimsreise er kjent fra flere religioner og bruken av begrepet er blitt utvidet, slik at en som reiser til et sted som er svært viktig for ham kan bli kalt pilegrim, selv om det ikke er religion som ligger bak. Pilegrimen søker gjerne åndelig renselse eller å komme nærmere det guddommelige, men det finnes også mange andre grunner til å reise. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted».

Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» – dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det hellige land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus».

Religiøs pilegrim

Pilegrimer og pilegrimsreiser er vanlig i mange religioner, inkludert religionene i oldtidens Egypt, Persia, i Mithras-kulten, India, Kina og Japan. De greske og romerske skikkene med å konsultere gudene gjennom orakler, som de i Dodona og Delfi, hadde noe av den samme funksjonen. Innenfor enkelte religioner, som islam og bahai, regnes pilegrimsreisen som en plikt for de troende.

Målet for en pilegrimsferd kan være et hellig sted, for eksempel Bodh Gaya for en buddhist, Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer. I tidlig jødisk historie reiste pilegrimene til Shilo, Dan og Betel, samt Jerusalem. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival, som hinduenes Kumbh Mela og Gangasagar Mela.

Selv om mange pilegrimer har et geografisk mål, er ikke dette alltid tilfelle. I tidlig keltisk kristendom fantes Peregrinari Pro Christ, de ‘hvite martyrene’ som forlot sine hjem for å vandre rundt i verden. Dette var en asketisk praksis, og reisene resulterte ofte i etableringen av nye klostre og spredning av kristendom blant hedningene på De britiske øyer og det kontinentale Europa.

Tradisjonelt er veien til målet en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå frem. Det ble en troens styrkeprøve og et bevis på viljen til forsakelse. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.

Kulturell pilegrim

En kulturell pilegrimsreise utløser en sekulær respons. Kulturelle pilegrimsmål inkluderer steder med historisk, nasjonal eller kulturell betydning. Eksempler kan være graven til en kjent person, Auschwitz konsentrasjonsleir eller en skihoppentusiast som besøker Holmenkollbakken.

Sekulære pilegrimer finnes også i kommunistiske regimer. Disse sekulære pilegrimene besøker steder som Lenins mausoleum, Mao Zedongs mausoleum eller Karl Marx fødested. Disse besøkene var i noen tilfeller statsfinansiert.

Kjente pilegrimsmål

Islam

Jødedom

Jerusalem

Kristendom

Buddhisme

Hinduisme

Bahai

Se også

Referanser

^ Shmuel Safrai, Yvonne Glikson og Semah Hyman: «Pilgrimage». Encyclopaedia Judaica. Eds. Michael Berenbaum and Fred Skolnik. Vol. 16. 2nd ed. Detroit: Macmillan Reference USA, 2007. p154-158. 22 vols.

Litteratur

Gervin, Karl (2010). Har kirken mistet sin hukommelse (1 utg.). Oslo: PAX. s. 49 (Helgenene - Venner og veivisere). ISBN 9788253033150.

Eksterne lenker

(en) Pilgrims – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
http://www.pilegrim.info/ Arkivert 3. desember 2011 hos Wayback Machine.
http://www.pilegrimen.com/ Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
Pilegrimsfellesskapet St. Jakob, Norge
www.pilegrimsreiser.no (Buddhistiske pilegrimsreiser)
religionsoraklene.no (Knut Aukland: Påvrikes pilegrimsferd av turismen?)

[1] Shmuel Safrai, Yvonne Glikson og Semah Hyman: «Pilgrimage». Encyclopaedia Judaica. Eds. Michael Berenbaum and Fred Skolnik. Vol. 16. 2nd ed. Detroit: Macmillan Reference USA, 2007. p154-158. 22 vols.

[1]