Piccirilli-brødrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abraham Lincoln-statue (1920), Lincolnmonumentet, Washington, D.C. Designet av D.C. French, hogd av Piccirilli-brødrene.

Piccirilli-brødrene tilhørte en familie på italiensk-amerikanske skulptører og marmorhoggere. Giuseppe Piccirilli (1844-1910) var allerede en velkjent steinhogger i Massa Carrara i Toscana i Italia. I 1887-1888 utvandret han med hele sin familie, inkludert seks sønner: Attilio, Furio, Feirrucio, Getulio (Giulio), Masaniello, og Orazio. De var alle utdannet og opplærte som skulptører og steinhoggere, og etablerte seg med et meget vellykket verksted i New York City. De kom i fellesskap til å markere en epoke i amerikansk monumental kunst.[1] De spesialisert i å hogge store verker i stein fra mindre modeller på oppdrag fra andre kunstnere, blant annet for MacMonnies og D.C. French. Det mest kjente av disse verkene er Frenchs enorme, sittende statue av Abraham Lincoln (1920) i Lincoln Memorial, Washington, D.C.. Av sønnene som oppnådde individuell berømmelse som skulptører av egne verker var Attilio Piccirilli (1866–1945) og Furio Piccirilli (1869–1949).[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Giuseppe Piccirilli, italiensk skulptøren og steinhogger, foruten veteran fra Garibaldis uavhengighetskriger for Italias samling, brakte i 1887-1888 brakte hele sin familie fra Massa di Carrara i Toscana i Italia til USA etter et kortvarig opphold i London, England.[2] Med seg hadde han sin hustru og datter,[3] og seks sønner: Feirrucio (1864–?),[4] Attilio (1866–1945), Furio (1868–1949), Masaniello (1870–1951), Orazio (Horatio) (1872–1954) og Getulio (1874–1956). Som sin far var alle brødrene var utdannede steinhoggere. Attilio, den mest talentfulle, hadde studert skulptur ved Academia di San Luca i Roma i fem år.[1][2]

De bosatte seg i Manhattan, hvor Giuseppe og hans eldre sønner bortimot umiddelbart fikk arbeid hos Samuel Adlers Monuments and Granite Works på East 57th Street.[2] En stund senere greide de å sette opp sitt eget verksted (Piccirilli Brothers Studio) på West 39th Street i Manhattan. I 1890 ble fru Piccirilli alvorlig syk, og anbefalt å bo «på landet», og det etablerte seg da i en egen eiendom East 142nd Street i Mott Haven-seksjonen i Bronx. Verkstedet ved siden av deres hjem kom til sist å utgjøre hele byblokken.[1][2] Etter å ha slitt finansielt i rundt ti år fikk familien Piccirilli nasjonal synlighet i 1901 da de med ett av Attilios verker vant over 40 andre deltakere for skulpturseksjonen for Maine-monumentet ved Columbus Circle.

På denne tiden framstilte de fleste framstående skulptører sin verker i leire, og fra modellen leire ble det gjort en gipsmodell som ble sendt til Italia for å bli framstilt i marmor. Før Piccirilli-brødrene var det ingen i USA som holdt tilfredsstillende kvalitet. Etter at brødrene etablerte seg i Bronx fikk økt omsetning etter hvert som deres omdømme økte.[5] Piccirilli-brødrene som hogde den ut i stein, vanligvis marmor, skjønt kalkstein og granitt ble også benyttet. Brødrenes firma ble det fremste valget for et stort antall amerikanske skulptører, inkludert Daniel Chester French og Paul Wayland Bartlett.

Brødrene hogde ut løvene som står for New Yorks offentlige bibliotek, og hogde seks allegoriske figurer for bibliotekets fasade mot Fifth Avenue.[6] Andre bestillingsverker i New York var «De fire kontinenter av D.C. French og 12 allegoriske statuer på gesimsen til New Yorks tollhus ved Bowling Green, frontispisen til New York-børsen som var designet av J.Q.A. Ward, og 30 store allegoriske figurer for gesimsen på Brooklyn Museum. Ved faren Giuseppes død i 1910 var det Attilio Piccirilli som overtok ledelsen av brødrenes verksted.[2]

Attilio Piccirilli, som hadde vunnet sin først kunsttevling i 1898, sto som selvstendig kunstner for Maine-monumentet (USS Maine National Monument) i Central Park, hvor han skapte en rekke allegoriske figurer,[7] og Brannmennenes minnesmerke i Riverside Park. Han designet også et innovativt glassrelieff ved Rockefeller Center.[6] Han gjorde også den nordlige frontispis på delstatsbygningen til Wisconsin, foruten tallrike fauner og nymfer.[8]

I 1932 Attilio Piccirilli ble belønnet med Jeffersons presidentmedalje i anerkjennelse av hans bidrag som en amerikansk borger. I 1923 da Leonardo da Vinci Art School ble grunnlagt i New York, fungerte Attilio Piccirilli som dets president i flere år.[2] Et av de store tap for amerikansk kunsthistorie skjedde da Piccirilli-brødrenes verksted i all stillhet la ned virksomheten og stengte dørene på midten av 1940-tallet etter hvert som brødrene gikk bort, den ene etter den andre, den yngste av dem i 1956. Ingen tenkte på å sikre seg verkstedets arkiv og modeller, og nedtegnelsene av deres virksomhet har gått tapt. Familiens kollektive berømmelse svant hen fram til slutten av århundret da interesserte og forskere begynte å avdekke historien til opphavsmennene bak mange av de store steinskulpturene i de store amerikanske byene. I dag er det satt opp plaketter i Bronx og andre steder for å minnes brødrenes innsats.[5]

Originalskulpturer av Piccirilli-brødrene[rediger | rediger kilde]

  • Maine-monumentet (USS Maine National Monument), samarbeid mellom arkitekt H. Van Buren Magonigle og skulptør Atillio Piccirilli, 1913; Columbus Circle, New York City.
  • Brannmennenes minnesmerke (Firemen's Memorial), samarbeid mellom arkitekt H. Van Buren Magonigle og skulptør Atillio Piccirilli, allegoriske skulpturfigurer av Mot og Plikt, 1913; Riverside Park ved 100th Street, New York City
  • Mye av steinarbeidet på California-bygningen[9] og de tilstøtende bygningene ved Panama-California-utstillingen, 1915.
  • Manitoba Legislative Building, bidro med mange arkitektoniske figurer og detaljer, 1919; Winnipeg, Manitoba, Canada.
  • Riverside Church, 1931; Riverside Drive, New York.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Castro, María (april 2001): «The Piccirilli Brothers» (PDF), The Bronx Journal
  2. ^ a b c d e f Dimmick, Lauretta; Hassler, Donna J. (1999): American Sculpture in the Metropolitan Museum of Art, Metropolitan Museum of Art, s. 482
  3. ^ Navnet på hustruen og datteren har det ikke vært mulig å etablere via offentlige nedtegnelser.
  4. ^ «Ferruccio Piccirilli» Arkivert 25. mars 2017 hos Wayback Machine., Find a Grave
  5. ^ a b Balaskas, Peter A. (20. juli 2015): «Meet the Brothers Behind the Construction of NYC Landmarks», Bespoke Concierge Magazine
  6. ^ a b «The Piccirilli Brothers», New York Public Library
  7. ^ «Maine Monument», Central Park Conservancy
  8. ^ «Piccirilli Brothers», Exquisites Family Records
  9. ^ Kamerling, Bruce (sommeren 1989): «Early Sculpture and Sculptors in San Diego» i: Journal of San Diego History. 35 (3)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, Adeline (juli 1921): «A Family of Sculpturs» i: American Magazine of Art 12, s. 223-230
  • Willson, Dixie (februar 1930): «Six Brothers with but a Single Goal» i: American Magazine 109, s. 70-73
  • Lambardo, Josef Vincent (1944): Attilio Piccirilli: Life of an American Sculpture, New York & Chicago: Pitman Publishing Corp.
  • Falco, Nicholas (januar 1972): «The Piccirilli Studio» i: Bronx County Historuy Society Journal 9, s. 19-22
  • Shelley, Mary & Carroll, Bill (våren 1999): «The Piccirilli Studio» i: Bronx County Historuy Society Journal 36, s. 1-12