Philanthinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Philanthinae
Biulv (Philanthus triangulum)
Biulv (Philanthus triangulum)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Philanthinae
Norsk(e) navn: gravevepser (del av)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Familie: Crabronidae
Antall arter: ca. 1100 i verden, 59 i Europa, 6 i Norge
Habitat:
Utbredelse: kosmopolitter
Delgrupper:

Philanthinae er en underfamilie av solitære årevinger. Den blir plassert i gruppen Apoidea, som omfatter bier og gravevepser.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til ganske store, nokså kraftige vepser, svarte eller metallisk glinsende, ofte med lyse flekker på bakkroppen. Mange etterligner stikkvepser (Vespidae). Hodet er påfallende stort og bredt, mer eller mindre firkantet sett ovenfra, med store fasettøyne og korte antenner som ofte er langt tilspisset. Kroppen er langstrakt, parallellsidig og oftest noe flattrykt. Beina er nokså korte, bakkroppen langstrakt, festet til forkroppen med en markert "stilk" (petiolus).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse vepsene utvikler seg på dyr som moren har fanget, lammet med et stikk fra giftbrodden og slept ned i et hull hun har gravd ut i marken. Hun legger et egg på byttet før hun forsegler åpningen og flyr vekk. Noen arter kan fore larven med flere byttedyr. Byttedyr for Philanthinae er årevinger (Hymenoptera), særlig bier. De voksne vepsene besøker gjerne blomster.

Stereotyp atferd[rediger | rediger kilde]

Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv (Philanthus triangulum) i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Philanthinae mangler i Australia, men er ellers representerte i alle verdensdeler bortsett fra polområdene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Arter i Norge i henhold til [1]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lomholdt, O. 1984. The Sphecidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica. 4. Second edition. E.J. Brill/Scandinavian Science Press, Leiden. Copenhagen. 452 s.
  • Wojciech Pulawskis katalog over graveveps: Catalog of Sphecidae

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]