Fredrik V av Pfalz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fredrik V av Pfalz
Gerard van Honthorst 006.jpg
Født 16. august 1596
Amberg
Død 29. november 1632 (36 år)
Mainz
Ektefelle Elisabeth av Bøhmen
Far Friedrich IV.
Mor Countess Louise Juliana of Nassau
Søsken Ludwig Philipp, Elisabeth Charlotte av Pfalz, Louise Juliana of the Palatinate
Barn
12 oppføringer
Heinrich Friedrich, Karl I. Ludwig, Elisabeth av Herford, Rupert av Pfalz, Moritz von der Pfalz, Luise Hollandine von der Pfalz, Eduard von der Pfalz, Henriette Marie von der Pfalz, Sophia av Hannover, Philipp von der Pfalz, Gustavus Adolphus von der Pfalz, Charlotte of the Palatinate
Nasjonalitet Tyskland
Religion protestantisme

Fredrik V (tysk: Friedrich V.; født 16. august 1596, død 29. november 1632) var kurfyrste av Pfalz (1610–23), og, som Frederik I (tsjekkisk: Fridrich Falcký), konge av Böhmen (1619–20). Hans korte regjeringstid i Böhmen gav ham tilnavnet Vinterkongen, på tsjekkisk Zimní král). Han var sønn av kurfyrst Fredrik IV av Pfalz og Louise Juliana av Nassau, datter av Vilhelm I av Oranien og Charlotte de Bourbon-Monpensier.

Fredrik etterfulgte sin far som kurfyrste av Pfalz, som var en del av Det tysk-romerske rike, i 1610. I 1619 avsatte protestanterne i Böhmen den katolske tysk-romerske keiser Ferdinand II og tilbød Fredrik kronen fordi han var et ledende medlem av Den protestantiske union, som hans far hadde tatt initiativ til for å beskytte protestantene i riket.

Fredrik takket ja til tronen, noe som gjerne regnes som den utløste faktor for tredveårskrigen. Men hans allierte i Den protestantiske union var ikke parat til å gi ham militær støtte, og underskrev isteden traktaten i Ulm. Hans korte regjeringstid som konge av Böhmen endte med hans nederlag i slaget ved Hvitefjell, den 8. november 1620 – et år og fire dage etter hans kroning. Etter slaget invaderte keiserens styrker Pfalz og Fredrik måtte i 1622 flykte til Nederland. Keiseren fratok ham formelt kurfyrstedømmet i 1623. Han levde resten av sitt liv i eksil, for det meste i Haag. Han døde i Mainz i 1632.

Ved freden i Westfalen i 1648 fikk hans sønn Karl I Ludwig kurfyrstedømmet tilbake.

Familie og barn[rediger | rediger kilde]

Fredrik var gift med Elisabeth, datter av Jakob I av England og Anna av Danmark. De hadde tretten barn:

  • Heinrich Friedrich, arveprins av Pfalz (1614–1629, druknet)
  • Karl I. Ludwig, kurfyrste av Pfalz (1618–1680)
  • Elisabeth, (1619–1680), fra 1667 abbedisse av Herford
  • Ruprecht der Kavalier (1619–1682), hertug av Cumberland, britisk generalissimus og admiral
  • Moritz (1621–1652)
  • Louise Maria (Luise-Hollandine) (1622–1709), fra 1664 abbedisse i Maubuisson i Frankrike)
  • Ludwig (1623–1623)
  • Eduard (1624–1663), pfalzgreve og hertug av Pfalz-Simmern
  • Henriette Marie (1626–1651)
  • Philipp (1627–1650, falt)
  • Charlotte (1628–1631)
  • Sophie (1630–1714), kurfyrstinne av Hannover, arving til den engelske tronen. Gift med kurfyrst Ernst August av Hannover
  • Gustav Adolf (1632–1641)