Petrusjka Teater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Petrusjka Teater var et teaterkompani som ble opprettet i Trondheim i 1978, og som arbeidet mest med figurteaterforestillinger.

Kompaniet laget over 30 teaterproduksjoner, for scene og for fjernsyn. Teatret laget dessuten flere utstillinger med figurer, scenografi og arbeidstegninger fra egne produksjoner. Petrusjka Teater viste sine forestillinger på turnéer og festivaler i hele Skandinavia, Frankrike, Tyskland, Polen, (fhv.) Jugoslavia, Slovenia, Russland, Estland og Canada. Petrusjka Teater og teaterets kunstneriske leder, Tatjana Zaitzow, har mottatt nasjonale og internasjonale priser.

SitatPetrusjka Teaters språk er figurteater. Teaterets utfordring er å forske i denne særegne teaterformens uforutsigbare uttrykk. Petrusjka definerer figurteater som scenekunst hvor figurer av «døde» materialer gis liv gjennom måten de beveges på. Teaterets utfordring er å formidle historien uten verbal støtte. Figurens visuelle utforming gir underteksten, figurens bevegelser er dens språk på scenen.Sitat
– Tatjana Zaitzow

Fra 2005 trappet Petrusjka Teater ned sin egen produksjon, men Tatjana Zaitzow fortsatte å arbeide som figurmaker og scenograf i samarbeid med andre figurteatre: Oslo Nye Dukketeater, Cirka Teater, Nordland Figurteater, Riksteatret og Teater Innlandet.

Da Zaitzow pensjonerte seg, donerte hun alt av Petrusjka Teaters arbeider (figurer, scenografi, plakater, fotos, arbeidstegninger og arbeidsnotater) til Sverresborg Trøndelag Folkemuseum i Trondheim. Intensjonsavtalen gikk ut på å la dette materialet bli mest mulig tilgjengelig for alle, ved å opprette et permanent figurteaterhus med kontinuerlige utstillinger. Pr. 2017 hadde museet ikke klart å realisere denne planen.[1]

Forestillinger[rediger | rediger kilde]

Petrusjka Teater utviklet og spilte 25 forestillinger[2]:

  • 1979 – Om Paja
  • 1981 – Tivolircus
  • 1981 – Johannes Posepilt
  • 1983 – Den forlatte dokka
  • 1980/1985 – Markedsteater I og Markedsteater II
  • 1983 – Cabaret for teaterdukker
  • 1985 – Hvit som snø
  • 1987 – Medusas Hode
  • 1987 – Dukkemakerens drøm; dukkeforestilling i tre deler som pr. 2017 er tilgjengelig på NRKs nettsted
  • 1988 – Ravno, en fuglehistorie
  • 1989 – Aperitif I
  • 1990 – Æ byr på eventyr i dag
  • 1990 – Hva djævelen nøler i efter?
  • 1992 – Grand aperitif
  • 1992 – Ert
  • 1995 – KaféCafé[3]
  • 1996 – Aperitif
  • 1997 – Bagasje
  • 1999 – Petrouchka
  • 2001 – Krim Noir
  • 2002 – Typer&Ting
  • 2004 – De tarvelige - og en gammel dame

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Samlingene - Sverresborg». sverresborg.no (norsk). Besøkt 8. november 2017. 
  2. ^ Olsen, Krister (25. februar 2004). «Dukker opp for siste gang». Aftenposten. Besøkt 8. november 2017. 
  3. ^ «Dukker og mennesker i teaterstykket KaféCafé (dukketeater)». NRK TV - Se Kulturoperatørene (norsk). 8. februar 1995. Besøkt 16. juli 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zaitzow, Tatjana (1988) Petrusjka teater. Trondheim, T. Zaitzow