Peter Spahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Spahn
Peter Spahn.jpg
Født22. mai 1846
Winkel
Død31. august 1925 (79 år)
Bad Wildungen
Beskjeftigelse Dommer, politiker
Parti Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet Tyskland

Peter Joseph Spahn (født 22. mai 1846 i Winkel i Rheingau i Tyskland, død 31. august 1925 i Bad Wildungen) var en tysk jurist og politiker tilhørende det tyske katolske partiet Zentrum.

Han var far til Martin Spahn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peter Spahn var sønn av en hjulmaker. Etter abitur i 1866 i Hadamar studerte Spahn rettsvitenskap i Würzburg, Tübingen, Berlin og Marburg.

Dommer[rediger | rediger kilde]

Han trådte i 1869 inn i prøyssisk dommertjeneste og innehadde forskjellige dommerembeder. I 1874 var han dommer i Marienburg i provinsen Westpreussen. I 1887 ble han dommer ved Landretten i Bonn, i1892 dommer i Oberlandesgericht i Posen, og fra 1896 ved Kammergreicht i Berlin.

I 1898 ble han Reichsgerichtsrat i Leipzig, 1905 president for Oberlandesgerichtes Kiel, til sist 1910–17 posten som Oberlandesgerichtspräsident i Frankfurt am Main.

I 1899 var han president for Katholikentag i Neisse.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han tilhørte Den tyske riksdagen 1884–1918, nasjonalforsamlingen i Weimar 1919–20 og deretter fra 1920 Weimarrepublikkens riksdag. Han ble etter Ludwig Windthorsts død ble en av Sentrumspartiets mest innflytelserike menn.[trenger referanse] Han ble i 1907 partiets setedfortredende og i 1912 dets ordinarie partiordfører. Dessuten var han 1882–88, 1891–98 og 1904–08 representant til den prøyssiske landdagen.

Spahn var 1895–98 Riksdagens andre og 1909 dens første visepresident samt 1912 president. Han tilhørte sitt partis høyre fløy og kom ikke sjeldent i konflikt med dens demokratiske gruppe under Matthias Erzberger, først i kolonispørsmål og under første verdenskrig om krigsmålene.[trenger referanse]

Han var prøyssisk justisminister i tiden august 1917 til november 1918. Selv om han av overbevisning var en konservativ monarkist, gikk han inn for et partisamarbeid med SPD og for godtakelse av Versaillestraktaten.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dirk Hainbuch, Florian Tennstedt (Bearb.): Biographisches Lexikon zur Geschichte der deutschen Sozialpolitik 1871 bis 1945. Band 1: Sozialpolitiker im Deutschen Kaiserreich 1871 bis 1918. Kassel University Press, Kassel 2010, ISBN 978-3-86219-038-6, S. 152 f. (online, PDF; 2,2 MB)
  • H. Neubach: Peter Spahn (1846–1925). In: R. Morsey: Zeitgeschichte in Lebensbildern. Aus dem deutschen Katholizismus des 20. Jahrhunderts. 1973, S. 65–80.
  • Biographisches Lexikon des KV. Band 3, 1994, ISBN 3-89498-014-1, S. 109 f.
  • Erhard Zimmer: Die Geschichte des Oberlandesgerichts Frankfurt. Kramer, Frankfurt 1976, ISBN 3-7829-0174-6, S. 141–143.
  • Spahn, 1. Peter i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1926)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]