Hopp til innhold

Perlis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongedømmet Perlis
Perlis Indera Kayangan
Kalksteinsformasjoner i Perlis

Flagg

Våpen

Kart over Kongedømmet Perlis

LandMalaysias flagg Malaysia
StatusDelstat
HovedstadKangar
Postnummer01000–01999
Retningsnummer04
Areal810 km²
Befolkning227 025 (2010)
Bef.tetthet280,28 innb./km²
SpråkKedah-Perak-Perlis-Penang Malay, Ten'edn Rediger på Wikidata
Nettsidewww.perlis.gov.my
Kart
Perlis
6°30′N 100°15′Ø
Perlis på Commons
Parti av hovedstaden Kangar

Perlis, eller fullt navn Perlis Indera Kayangan, er den minste delstaten i Malaysia. Den ligger på vestkysten av Malayahalvøya og grenser i nord til Thailand og i sør til delstaten Kedah. Mot sørvest ligger Malakkastredet. Folketallet i 2012 var 239 400. Arealet er 795 km². Delstatshovedstaden er Kangar, og den kongelige hovedstaden er Arau.

Historisk er Perlis nært knyttet til nabostaten Kedah og Siam (Thailand). Herskerne i Perlis søkte å frigjøre seg fra Kedah og var lenge underlagt siamesisk overhøyhet. Perlis er den eneste staten i Malaysia der herskeren har tittelen raja, noe som skyldes forholdet til Siam. Underordningen under Siam ble brutt da Perlis i 1909 ble protektorat under Storbritannia. Etter andre verdenskrig kom Perlis med i unionene av malaystater fram mot selvstendigheten i 1957 og ble en delstat i Malaysia.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Perlis har tropisk monsunklima, med en tørr årstid fra januar til april og nedbørsrik årstid fra mai til desember. Temperaturen ligger mellom 21 og 31 grader celsius.[1] Nedbørsmengden ligger på mellom 2 000 og 2 500 ml årlig.[2]

Taman Negeri Perlis (Perlis State Park) ligger nordvest i delstaten, langs grensen til Thailand. Den dekker et areal på om lag 50 km² langs den 36 kilometer lange kalksteinsryggen Nakawan. Det finnes grotter, de mest kjente er Gua Kelam og Gua Wang Burma. Vegetasjonen består delvis av lauvfellende skog, det eneste sted i Malaysia der dette finnes.[3]

Den kunstige innsjøen Timah-Tasoh ble til som følge av oppdemming av Sungai Korok, påbegynt i 1987, for å sikre drikkevannsforsyning og sørge for flomkontroll.[4][5]

Den 26. desember 2004 ble delstaten rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanøyene.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Statsmoskeen i den kongelige hovedstaden Arau. Flertallet av perliserne er muslimer

Perlis hadde i 2012 en befolkning på 239 400.[6] 25,4 % av befolkningen var i aldersgruppen 0-14 år.

Malayene er den dominerende folkegruppe. Det tales kedahmalayisk i delstaten.[7] I 2010 hadde 97,5 % av innbyggerne i Perlis malaysisk statsborgerskap. Av disse var 193 606 malayer (88 %), 17 522 kinesere (8 %), 2 674 indere (1,2 %) og 5 329 andre (2,4 %).[8]

Islam er den dominerende religion i Perlis. Folketellingen i 2010 viste at 87,9 av befolkningen er muslimer, 10 % buddhister, 0,8 % hinduer og 0,6 % kristne.[9]

I 2010 bodde 51,4 % av befolkningen i byer. Perlis er blant statene med lavest urbaniseringsgrad i Malaysia.[10] De største byene i Perlis er:

Historie

[rediger | rediger kilde]
Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren Fernão Mendes Pinto i hans reisebeskrivelse Peregrinação

Perlis' historie er nært forbundet med nabostaten Kedahs og Thailands. Herskerne i Perlis søkte å frigjøre seg fra Kedah og var lenge underlagt Thailands overhøyhet. Dette ble brutt gjennom at Perlis underla seg Storbritannia. Etter andre verdenskrig kom Perlis med i unionene av malaystater fram mot selvstendigheten i 1957 og ble en delstat i Malaysia.

Underlagt Kedah

[rediger | rediger kilde]

Perlis nevnes første gang i 1539 av portugiseren Fernão Mendes Pinto.[12] Området var da en del av Kedah. I det 17. århundre etablerte sultanen av Kedah ved flere anledninger hovedstad i Perlis, som også ble benyttet som retrettområde ved uro i Kedah.

I 1770 fikk Perlis for første gang definerte grenser.[12] Kedah ble dette året delt i to administrasjonsområder, der Perlis sammen med Kubang Pasu og Setul utgjorde det ene. Sultanen innsatte en av sine sønner, Dhiauddin, som guvernør over denne delen. Da broren, som ble sultan av Kedah, døde i 1798, grep Dhiauddin makten fra sin nevø, Pangeran. Dhiauddin innsatte sin svigersønn, den arabiskættede Harun Jamalullail, som sin representant i Perlis. Han fikk tittelen penghulu av Arau. I 1804 vant Pangeran tilbake makten i Kedah. Dhiauddin oppga kravet på Kedah og trakk seg tilbake til Perlis.[12]

Vasallstat under Siam

[rediger | rediger kilde]

Da Dhiauddin døde en gang mellom 1813 og 1815, forsøkte Kedah å vinne tilbake Perlis. Dhiauddins sønn og arving søkte støtte fra Siam. Perlis var fra 1821 til 1839 besatt av siamesiske tropper. Området ble styrt av guvernøren av Ligor.[13] Da guvernøren døde i 1839, omorganiserte Siams konge administrasjonen av sine malayiske besittelser. Det ble utnevnt malayiske guvernører. Hussein, som i 1825 arvet tittelen penghulu av Arau da faren Harun Jamalullail døde, ble da utnevnt til viseguvernør. Han ble sittende med makten, ettersom guvernøren døde etter bare noen måneder i embetet.[13]

I 1841 ble Hussein innsatt som phya av kongen av Siam. Dette ble starten på Jamalullail-dynastiet. Seremonien fant sted i Bangkok. Innsettelsen ble gjentatt i Perlis, i nærvær av landets ledende menn. Tittelen Hussein fikk tilsvarer raja. Den har siden vært ført av herskerne i Perlis, som er de eneste i Malaysia som fører nettopp den.[13] De fleste andre herskerne er sultaner.

Raja Hussein hersket til 1873. Perlis var fortsatt underlagt Siams overhøyhet og etterfølgende rajaer reiste til Bangkok for å bli innsatt og avlegge ed. På denne måten søkte Perlis en motvekt mot Kedah, som fortsatt gjorde krav på området. Da rajaen døde i 1897, gjorde Kedah sine krav gjeldende.[14] Kong Chulalongkorn av Siam reorganiserte på denne tiden provinsadministrasjonen i landet. Dette fikk konsekvenser også for de malayiske områdene. Provinsene ble organisert i kretser (monthon) og lagt direkte under innenriksministeren i Bangkok. Kedah, Perlis og Setul utgjorde én slik krets. En overordnet kommissær, utnevnt av innenriksdepartementet, ble satt til å lede kretsen.[15] Sultanen av Kedah ble utnevnt til overordnet kommissær for Kedah, Perlis og Setul. Perlis søkte på sin side å begrense Kedahs innflytelse. Den mindreårige rajaen ble sendt til hoffet i Bangkok og ble gift med en siamesisk adelsdame.[14]

Britisk protektorat

[rediger | rediger kilde]
Kart over Malayahalvøya i 1922. Perlis er markert i blått, sammen med de andre ikke-fødererte malaystatene

Maktforholdene nord på Malayahalvøya var imidlertid i endring, da britene gjorde seg gjeldende i stadig større grad. I 1909 inngikk Siam og Storbritannia en traktat som gjorde Perlis, sammen med Kedah, Kelantan og Terengganu, til britiske protektorater. Perlis hadde stor gjeld og måtte akseptere en britisk rådgiver.[14] Perlis ble, sammen med protektoratene Johor, Kedah, Kelantan og Terengganu, holdt utenfor De fødererte malaystater, føderasjonen britene hadde etablert i 1895. Disse statene omtales derfor som ikke-fødererte malaystater, «uforente malaystater».[16]

I 1905 ble det innført et statsråd, ledet av rajaen. Statsrådet var ansvarlig for den daglige administrasjon av Perlis. Opprinnelig var finansrådgiveren rådets ledende posisjon, men fra 1909 overtok den britiske rådgiveren denne stillingen.[17]

Press for sammenslåing med Kedah ble motstått. Perlis søkte støtte fra britene for å få det til. I 1930 var statsgjelden nedbetalt og en avtale med britene om avvikling ble inngått. I avtalen sikret Perlis seg mot Kedahs innblanding i indre anliggender og britene forpliktet seg til ikke å slå Perlis sammen med Kedah. Det ble avtalt at bare perlisere kunne sitte i statsrådet eller inneha viktige embeter.[14]

Folkemengden i Perlis var for 1940 beregnet til 57 776, hvorav 46 133 var malayer, 8 432 kinesere, 1 178 indere og 2 033 andre. Ved siden av ris, ble det også dyrket kokosnøtter og det ble produsert gummi. Det fantes forekomster av tinn og guano.[18]

Japansk okkupasjon og avståelse til Thailand

[rediger | rediger kilde]

Da Japan invaderte Malayahalvøya i desember 1941 flyktet rajaen fra Perlis. Japanerne installerte sin egen favoritt, Hamzah, som raja. I oktober 1943 ble Perlis avstått til Thailand.[17]

Perlis unngikk de verste av krigens ødeleggelser, men thai ble innført som offisielt språk og Thailand søkte å endre lokale skikker, f.eks. ved å forby polygami.[19] Etter at japanerne ble drevet ut, ble Perlis tilbakeført til britisk kontroll. Den japanskinnsatte rajaen abdiserte og Putra kom på tronen.

Inn i Malayaføderasjonen og Malaysia

[rediger | rediger kilde]
Perlis er representert ved en stripe og en stråle i Malaysias flagg

Etter at japanerne led nederlag i andre verdenskrig, kom Perlis først under britisk militæradministrasjon. I 1946 organiserte britene Den malayiske union, bestående av ni av statene på Malayhalvøya, deriblant Perlis. Unionen var en britiskdominert koloni, som satte til side delstatenes egenråderett, herskerne og malayenes særstilling i forhold til andre folkegrupper. Unionen tråde i kraft 1. april 1946, men var upopulær og ledet til anti-britisk mobilisering. Unionen ble 1. februar 1948 erstattet av Malayaføderasjonen, der Perlis også var med.[20]

Perlis var rammet av Malayakrisen (1948 til 1960), der kommunistiske opprørere fra De malayiske folks frigjøringshær kjempet mot britene. Frigjøringshæren var organisert i regimenter og delte landet inn i soner. Det 8. regiment dekket Kedah og Perlis og tilhørte den nordre sonen. Perlis var blant områdene i nord som myndighetene sist vant kontroll over. [21]

I 1948 fikk Perlis en grunnlov, supplert i 1950, som gjorde rajaen til en konstitusjonell monark. En regjering med en førsteminister, Menteri Besar, ble innført og statsrådets betydning avtok.[17]

Malayaføderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Føderasjonen ble i 1963 omdannet til Malaysia, der Perlis er en av 13 delstater. I Malaysia ble Perlis en av de fattigste delstatene. Risproduksjon dominerte økonomien, som i stor grad var avhengig av Kedah.[22] Delstaten hadde mange fattige småbønder, men lenge fikk Perlis lite ut av føderale utviklingsprogrammer.[23]

Raja Putra av Perlis var Yang di-Pertuan Agong (konge) i Malaysia fra 1960 til 1965, i perioden da Malayføderasjonen ble til Malaysia. Etterfølgeren raja Sirajuddin var Yang di-Pertuan Agong fra 2001 til 2006. Perlis ble i denne perioden styrt av sønnen som regent.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Perlis er en delstat i forbundsstaten Malaysia og samtidig internt et konstitusjonelt monarki. Hovedstaden er byen Kangar, mens rajaen holder til i Arau. Staten er ikke videre inndelt i administrative enheter; den utgjør én kommune.

Delstatsoverhode

[rediger | rediger kilde]
Sirajuddin er raja av Perlis siden 2000

Delstatsoverhodet har tittelen raja og tilhører dynastiet Jamalullail. Disse har vært rajaer av Perlis (regjeringstid i parentes):

Delstatsforsamling og regjering

[rediger | rediger kilde]

Delstatens lovgivende forsamling (Dewan Undangan Negeri Perlis) har ett kammer med 15 medlemmer.[24]

Regjeringen utgår fra delstatsforsamlingen. Den ledes av en førsteminister, kalt Menteri Besar. Formelt er det rajaen som avgjør hvem blant de folkevalgte som har flertall til å danne regjering.[25]

Ved delstatsvalget i 2008 vant alliansen Barisan Nasional (Nasjonalfronten), som er det dominerende parti også på riksplan i Malaysia, 13 av 15 mandater i delstatsforsamlingen. Opposisjonspartiet Parti Islam Se-Malaysia (PAS), fikk to seter.[26]

Perlis og føderalstaten

[rediger | rediger kilde]

Rajaen er medlem av herskerkonferansen, Majalis Raja-Raja, det føderale organet som velger den føderale overkongen, Yang di-Pertuan Agong.

På føderasjonsnivå har Perlis tre folkevalgte representanter i Dewan Rakyat (Representantenes hus).[27] Delstaten har to medlemmer i Dewan Negara (Senatet), oppnevnt av delstatsforsamlingen.[28]

Malaysia er en forbundsstat med en sterk føderalregjering, der det meste av politikken bestemmes sentralt. Delstatene har beskjedent inntektsgrunnlag og er avhengig av overføringer fra sentrale myndigheter. Som delstat rår Perlis selv over islamske og malayiske forhold, inkludert familierett, jord- og skogbruk og innlandsfiske, lokale forhold, infrastruktur og vannforsyning, samt biblioteksvesen, museer og kulturminner. Dette er saker Perlis' lovgivende forsamling kan bestemme om. Delstaten har delt myndighet med sentralregjeringen i saker som gjelder sosiale spørsmål, velferd og offentlig helse, bolig, arealplanlegging, naturvern og kultur.[29]

Symboler

[rediger | rediger kilde]

Perlis' flagg er vannrett delt i gult over blått.[30]

Riksvåpenet består av et grønt skjold omgitt av en grønn krans. Skjoldet har krans av risaks i gult som omgir en gul innskrift med delstatens navn i jawialfabetet.[31] Flagg og riksvåpen ble innført i 1939.

  • Perlis' flagg
    Perlis' flagg
  • Perlis' riksvåpen
    Perlis' riksvåpen

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Perlis var lenge dominert av landbruk, som fortsatt er viktig i delstaten. Imidlertid utgjorde tjenesteyting 58,3 % av økonomien i 2010. Landbruk utgjorde 26,8%, den største andelen av alle delstatene i Malaysia.[32] Bruttodelstatsprodukt per innbygger var i 2011 på 15 296 malaysiske ringgit.[33] Arbeidsledigheten var 4% i 2012.[33]

Delstaten hadde i 2011 52 075 hektar rismark, 562 hektar med kokosnøttpalmer, 295 hektar oljepalmer og 12 hektar benyttet til dyrking av kakao.[34]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Jernbanestasjonen i Padang Besar ved grensen til Thailand. Byen på den andre siden av grensen heter også Padang Besar

Changlun–Kuala Perlis Highway forbinder havnebyen Kuala Perlis med North–South Expressway. Den løper østover fra Kuala Perlis mot Arau og videre mot grensebyen Changlun i Kedah, der den knytter an til North–South Expressway. Federal Route 7 går i retning nord-sør og løper via Kangar til Padang Besar ved grensen til Thailand.

Vestkystbanen fra Singapore til Thailand går gjennom Perlis og har stasjoner i Arau og i grensebyen Padang Besar.[35]

Fra Kuala Perlis er det båtforbindelse med Langkawi.[35] Det er ingen lufthavner i Perlis. Den nærmeste ligger i Kepala Batas ved Alor Setar i nabostaten Kedah.[35]

Samfunnsforhold

[rediger | rediger kilde]

Delstaten hadde i 2012 74 barneskoler og 27 ungdomsskoler.[36]

Det er fire offentlige høyere utdanningsinstitusjon i Perlis.[37] Ingeniørhøgskolen Kolej Universiti Kejuruteraan Utara Malaysia (KUKUM) ble i 2007 omdannet til Universiti Malaysia Perlis (UniMAP). Det har omkring 6000 studenter og 1700 ansatte.[38] Universiti Teknologi MARA (UiTM) har siden 1974 en campus i Perlis, siden 1980 plassert i Arau.[39] Videre finnes lærerskolen Institut Pendidikan Guru og Politeknik Tuanku Syed Sirajuddin.

Forventet levealder var i 2012 75,9 år for kvinner og 69,8 år for menn.[33]

I 2001 hadde Perlis én lege per 747 innbyggere. Det fantes 170 sykehussenger per 100 000 innbyggere i delstaten.[40] Perlis har ett offentlig sykehus med 404 senger.[41]

Utbyggingen av hurtig internettforbindelse i delstaten skjøt fart fra 2009, og i 2011 hadde 84,9 % av husholdningene i Perlis tilgang til bredbånd. Med unntak av den føderale hovedstaden Kuala Lumpur, var bredbåndsdekningen den høyeste i landet.[42]

Perlis har 42 faste og tre mobile biblioteker.[43]

Fotballklubben Perlis FA spiller i toppdivisjonen Liga Perdana Malaysia. Hjemmebanen, Utama Negeri Stadium i Kangar, tar 20 000 tilskuere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «State Location» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  2. ^ «Overview» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  3. ^ «Perlis State Park» Arkivert 5. februar 2013 hos Wayback Machine., Virtual Malaysia.
  4. ^ «Timah Tasoh Lake»[død lenke], malaysianaturalheritage.com.
  5. ^ «7 Wonders Of Perlis» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  6. ^ State/District Data Bank, Malaysia, 2012[død lenke], Department of Statistics, Malaysia, s. 1.
  7. ^ «Malay, Kedah», Ethnologue.
  8. ^ Table 9.1 : Total population by ethnic group, Local Authority area and state, Malaysia, 2010 Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia.
  9. ^ Population Distirbution and Basic Demographic Characteristics Arkivert 1. mars 2015 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia, s. 13.
  10. ^ Population Distirbution and Basic Demographic Characteristics, s. 4.
  11. ^ Yearbook of Statistics, Malaysia, 2010 Arkivert 14. november 2012 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia, 2011, s. 30.
  12. ^ a b c The Rulers of Malaysia, bd. 16 i The Encyclopedia of Malaysia, Archipelago Press, 2011, s. 16.
  13. ^ a b c The Rulers of Malaysia, bd. 16 i The Encyclopedia of Malaysia, Archipelago Press, 2011, s. 17.
  14. ^ a b c d The Rulers of Malaysia, bd. 16 i The Encyclopedia of Malaysia, Archipelago Press, 2011, s. 18.
  15. ^ Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 195.
  16. ^ Hooker, Virginia Matheson: A Short History of Malaysia. Linking East and West, Crows Nest: Allen & Unwin, 2003, s. 101.
  17. ^ a b c The Rulers of Malaysia, bd. 16 i The Encyclopedia of Malaysia, Archipelago Press, 2011, s. 19.
  18. ^ The Statesman's Year-Book 1947, London: Macmillan, 1947, s. 205.
  19. ^ Andaya og Andaya, s. 257.
  20. ^ Government and Politics [1940-2006], bd. 11 i The Encyclopedia of Malaysia, Archipelago Press, 2006, s. 30-31 og 34-35.
  21. ^ Scurr, John: The Malayan Campaign 1948-60 Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine., Botley: Osprey, 1982, s. 4 og 31.
  22. ^ Andaya og Andaya, s. 251.
  23. ^ Hooker, s. 228.
  24. ^ «Members of State Legislative Assembly (DUN)» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  25. ^ «Raja of Perlis has the right to pick MB», The Star, 15. mars 2008.
  26. ^ «Perlis Electoral District with 12th GE Result», New Straits Times.
  27. ^ «List of members», Parliament of Malaysia.
  28. ^ «Statistics», Parliament of Malaysia.
  29. ^ Government and Politics [1940-2006], bd. 11 i The Encyclopedia of Malaysia, s. 62-63.
  30. ^ «Flag of Perlis» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  31. ^ «Coat of arms of Perlis» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  32. ^ Gross Domestic Product (GDP) by State, 2010 (Updated: 17/10/2011) Arkivert 4. juli 2013 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia.
  33. ^ a b c «Perlis @ a Glance» Arkivert 13. november 2012 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia.
  34. ^ State/District Data Bank, Malaysia, 2012], Department of Statistics, Malaysia, s. 18.
  35. ^ a b c «Transport» Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine., Portal Rasmi Kerajaan Negeri Perlis.
  36. ^ Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012 Arkivert 13. juni 2013 hos Wayback Machine., Department of Statistics, Malaysia, tabell 3.1., s. 41.
  37. ^ «Perlis eyes Islamic varsity college», Straits Times, 2. mars 2013.
  38. ^ «Background» Arkivert 31. oktober 2014 hos Wayback Machine., Universiti Malaysia Perlis.
  39. ^ «Historical Developement» Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine., UiTM Perlis.
  40. ^ State/District Data Bank, Malaysia, 2012, Department of Statistics, Malaysia, s. 18.
  41. ^ Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012, Department of Statistics, Malaysia, tab. 4.1. og 4.2., s. 97 og 98.
  42. ^ State/District Data Bank, Malaysia, 2012, Department of Statistics, Malaysia, s. 274.
  43. ^ Social Statistics Bulletin, Malaysia, 2012, Department of Statistics, Malaysia, tab. 8.6., s. 161.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Perlis&oldid=24708853»