Verdenscupen på skøyter
| Verdenscupen på skøyter | |||
|---|---|---|---|
| Idrett | Skøyter | ||
| Forbund | International Skating Union | ||
| Offisiell nettside | isuresults.eu | ||
 Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2022/23 | |||
Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU), første gang vinteren 1985/86. Hver vinter avholdes det konkurranser på ulike distanser. Løperne kan få poeng i hver konkurranse og løperen som etter avsluttet verdenscup har flest poeng på den enkelte distanse vinner verdenscupen på distansen. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum. Etter hvert ble verdenscupen mer og mer populær, og det var grunnen til innføringen av VM på enkeltdistanser.
Oppbygning for verdenscupen i hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]
Fra 2009 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008–09-sesongen.
I de siste fem årene[når?] har det blitt arrangert 7–9 verdenscupstevner i løpet av en sesong. Omtrent halvparten er spesialiserte todagersstevner, med enten 2 løp på 500 m og 2 løp på 1000 m, eller 1500 m og en langdistanse (for damer 3000m/5000m, for herrer 5000m/10000m). I tredagers stevner arrangeres alle distanser, og av og til lagtempo.
Verdenscupløp er også inndelt i A-gruppe, vanligvis med 20 deltakere, men bare 12 på den lengste distansen, og B-gruppe, med de resterende påmeldte deltakerne. I B-gruppa benyttes ofte kvartettstart på de lengste distansene. Løpere kvalifiserer seg for A-gruppa gjennom å bli enten blant de åtte beste i A-gruppa eller blant de tre beste i B-gruppa i forrige løp, eller gjennom verdenscuprangeringen på distansen. Løpere som har vært forhindret fra å delta tidligere i sesongen, men har gode meritter fra forrige sesong, kan kreve plass i A-gruppa som wildcard. Løpere kan benytte seg av wildcard på forskjellige distanser, men bare én gang i samme sesong på samme distanse.
Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL. De best rangerte i verdenscupen er kvalifisert for VM eller OL samme sesong; de øvrige utøverne plukkes ut etter den best oppnådde tiden i ISU-løp i sesongen.
Verdenscup vinnere i hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]
Grand World Cup[rediger | rediger kilde]
Denne konkurransen ble bare avholdt i sesongene fra og med 2011/2012 til og med 2017/2018.
Menn[rediger | rediger kilde]
- * = Sesongen 1988/89 ble det gått 2 stk 3 000 meter konkurranser og de telte sammenlagt i langdistansecupen sammen med 5 000 meter og 10 000 meter.
Kvinner[rediger | rediger kilde]
Statistikk for hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]
Oppdatert etter verdenscupen sesongen 2013/14.
Flest individuelle seire, menn[rediger | rediger kilde]
|
Flest individuelle seire, kvinner[rediger | rediger kilde]
|
Flest enkeltseire, etter distanse[rediger | rediger kilde]
|
|
* = Disse 2 konkurransene ble holdt i sesongen 1988/89 og telte sammenlagt i langdistansecupen sammen med 5000m og 10000m.
** = Disse sammenlagtkonkurransene ble gjennomført med kun 1 konkurranse i henholdsvis 2002/03-sesongen og 2003/04-sesongen, derfor ingen sesong sammenlagt-vinner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Most World Cup victories individual distances Men www.SpeedSkatingStats.com Besøkt 4. oktober 2013.
- ^ Most World Cup victories individual distances Women www.SpeedSkatingStats.com Besøkt 4. oktober 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Verdenscuphistorie og -resultater på SkateResults.com på engelsk
- Verdenscup rekorder – hurtigløp[død lenke]
- (en) World Cup på www.SpeedSkatingStats.com
