Gattsjinapalasset
| Gattsjinapalasset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Russland | ||
| Sted | Gattsjina | ||
| Historiske fakta | |||
| Eier(e) | Grigorij Orlov Paul I av Russland Nikolaj I av Russland | ||
| Arkitekt | Antonio Rinaldi (statsborgerskap: Italia) | ||
| Stilretning | Klassisismen | ||
| Etablert | 1766 | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 313,5 hektar | ||
| Kart | |||
 Gattsjinapalasset 59°33′50″N 30°06′29″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Gattsjina er et palass som ligger i byen Gattsjina, rett utenfor St. Petersburg.
I 1708 ga tsar Peter den store[1] Gattsjina til sin søster Natalia Aleksejevna, og da hun døde grunnla han et keiserlig hospital og apotek her. I 1765 kjøpte Katarina den store Gattsjina med dets omegn med tyve landsbyer som hun deretter skjenket til hennes favoritt, general og greve Orlov. Mellom 1766 og 1788 bygde greven et melankolsk slott på 600 rom[2] og anla en omfattende engelsk landskapspark på over 700 hektar med et tilstøtende dyrehage og en gård for hester. En triumfbue ble reist, formgitt av Gattsjinas arkitekt, Antonio Rinaldi, i årene 1777–1782, for å danne en monumental inngang.
I 1783 ga Katarina den store slottet til sin sønn Paul I av Russland. Da Paul ble tsar i 1796 begynte man å ombygge palasset. Det fikk en ny streng fasade etter tegninger av arkitekt Vincenzo Brenna.
Gattsjinapalasset ble utvidet flere ganger av de forskjellige keiserlige eiere. Rokokkointeriøret ble formgitt av Rinaldi og Brenna og utført av italienske stukkaturarbeidere og russiske håndverkere. Interiøret ble fremhevet med parkettgulv, malte vegger og karakteristiske italienske møbler.[3]
Etter mordet på tsar Paul i 1801 benyttet tsarfamilien palasset i mindre grad.
Ettersom slottet ligger ganske isolert ble det imidlertid en favorittresidens for Aleksander III av Russland med familie. Han fryktet stadig attentater, og Gattsjina passet ham derfor utmerket.
Området er naturskjønt med mange innsjøer, og derfor lot man også parken utvikles til den første engelske park i Russland.
Under andre verdenskrig ble slottet og parken ille tilredt under tysk okkupasjon, men siden da har gjennom årene flere av bygningene og parken blitt restaurert.
Gattsjinatraktaten[rediger | rediger kilde]
Gattsjinatraktaten, inngått 1799 på Gattsjina slott, var en avtale mellom Sverige og Russland gjensidig bistand i tilfelle av angrep på et av landene. De forverrede forbindelsene mellom Sverige og Napoleons Frankrike førte til en svensk tilnærmelse til den antifranske koalisjonens andre støttepillar Russland.
I et hemmelig tillegg forpliktet Gustav IV Adolf seg til å mot økonomisk vederlag bidra med 8 000 mann i krigen mot Frankrike, et løfte som imidlertid aldri kom til å bli innfridd.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Massie, Robert K. (1980): Peter the Great: His Life and World, Knopf. ISBN 0-394-50032-6
- ^ Foto
- ^ Shvidkovsky, Dmitri O. (1996): St. Petersburg: Architecture of the Tsars. Abbeville Press. ISBN 0-7892-0217-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Gatchina Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Gatchina Palace and Museum - offisiell nettside
- Description of Gatchina Palace
- Applies And Decorative Arts at the Gatchina Palace
- Priory Palace in Gatchina
- Chandeliers, sconces, candelabras and standard-lamps of Gatchina Palace
- Gatchina is Russia and the World
- Gatchina Palace (Gatchina)
