Nikita Ivanovitsj Panin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nikita I. Panin)
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikita Ivanovitsj Panin
Nikita Ivanovich Panin.PNG
Født18. september 1718 (juliansk)
Gdańsk
Død31. mars 1783 (juliansk) (64 år)
St. Petersburg
Gravlagt Aleksandr Nevskij lavra-bebudelseskirken
Søsken Pjotr Panin
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, militær
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelse Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen

Nikita Ivanovitsj Panin (russisk: Ники́та Ива́нович Па́нин, født 29. september 1718 i Danzig, død 11. april 1783 i St. Petersburg) var en russisk greve (1767), politiker og diplomat, bror til Peter Panin.

Han var sendebud i Stockholm 1748-59 og utenriksminister 1762-81. Hans ideal var et samarbeide mellom nordlige stater for å skape en motvekt mot de sydlige landene.[trenger referanse] Panins tanke om «den nordiske akkord» forestilte seg Preussen og England som viktigste allierte, og dessuten Sachsen, Polen og de skandinaviske kongedømmer.[trenger referanse] Sammen skulle dette være motvekt mor Østerrike, Frankrike og Spania.[trenger referanse] Dermed svingte den russiske utenrikspolitikk under Panin fra den tidlige binding til Østerrike. Men verken Preussen under Fredrik den store eller England ville innlate seg på så tette bånd til Russland som Panin hadde forestilt seg.[trenger referanse]

Hans sterke uenighet til Polens deling førte til at han ble avsatt og erstattet av den mer medgjørlige prins Bezborodko (skjønt formelt av Ivan Osterman).[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]