Konstantin Pavlovitsj Romanov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantin Pavlovitsj Romanov
Constantine Pavlovich by A.G.Rockstuhl (1819).JPG
Født 8. mai 1779
Tsarskoje Selo
Død 27. juni 1831 (52 år)
Vitsebsk
Gravlagt Peter- og Pauluskatedralen
Ektefelle Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld, Joanna Grudzińska
Far Paul I av Russland
Mor Sophie Dorothee von Württemberg
Søsken
Barn Pavel Alexandrov, Konstantin Konstantinov
Yrke Soldat, militærperson
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser
14 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Ridder av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden, ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den hvite ørns orden, Den sorte ørns orden, Order of St. Vladimir, 1st class, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankt Vladimirs orden, Andreasordenen, gullsverd for tapperhet, 3. klasse av St. Georgordenen, Knight Grand Cross of the Military Order of William

Konstantin Pavlovitsj

Konstantin Pavlovitsj (Romanov) (russisk: Константи́н Па́влович; født 27. april 1779 i Tsarskoje Selo, død 27. juni 1831 i Vitebsk) var russisk storfyrste og guvernør over det russiske Polen 1819-1830.

Han var sønn av tsar Paul I av Russland og Maria Fjodorovna.

Han giftet seg i 1796 med Juliane av Sachsen-Coburg-Saalfeld: de ble separert i 1799 og skilt i 1820, da han giftet seg på nytt, morganatisk, med grevinne Johanna Grudzinscy.

Konstantin ble ansett for å ha vært den sønn som lignet mest på sin far. Han beundret Napoleon I og deltok uten større fremgang som militær i krigen. I 1819 ble han kommandør over de russiske styrkene i Polen og Litauen samt guvernør og visekonge - han hadde imidlertid ikke formelt titlene. I Polen ble han et avskydd symbol for den russiske okkupasjon og støttet det hemmelige politi mot opposisjonen, men han forhindret også de strengeste repressaliene fra Russland og holdt Polen utenfor de russiske kriger. Da opprøret av 1830 brøt ut flyktet han unna et attentat, men anså at polakkene selv fikk ta seg av opprøret.

Konstantin skulle ha blitt tsar ved den eldre broren Aleksanders død i 1825, men avstod fra tronfølgen til gunst for sin yngre bror Nikolaj.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]