Paul Henri Thiry d’Holbach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Paul Henri Thiry d'Holbach»)
Paul Henri Thiry d’Holbach
FødtPaul Heinrich Dietrich
8. des. 1723[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edesheim[5]
Død21. jan. 1789[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (65 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseFilosof, skribent, salongvertinne, kjemiker, Encyclopédistes, jurist, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
EktefelleBasile-Geneviève d'Aine
Charlotte-Suzanne d'Aine
NasjonalitetFrankrike (1749–)[5]
Palatinat (–1749)[5]
GravlagtSt-Roch
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi

Paul Henri Thiry Baron d'Holbach (døpenavn Paul Heinrich Dietrich; født og/eller døpt 8. desember 1723 i Edesheim ved Landau in der Pfalz, død 21. januar 1789 i Paris)[7] var en tyskfødt filosof fra den franske opplysningstida, framfor alt kjent for sine religionskritiske og ateistiske teser.[8]

Liv[rediger | rediger kilde]

Holbach var sønn av vinbonden Johann Jakob Dietrich (1672–1756) og Catherine Jacobina Holbach (1684–1743), hun var datter av Johannes Jacobus Holbach (død 1723), en skatteinnkrever for fyrstbispen av Speyer. Fra åtteårs alder ble Holbach oppfostret av sin styrtrike og adlede onkel, Franz Adam Holbach. Begge tok fransk statsborgerskap. Holbach ble adoptert av sin onkel, og arvet hans formue, land og tittel.

I 1744–1748 studerte Holbach ved universitetet i Leiden. Byen og universitetets tolerante miljø, og en undervisning som betonte anvendt forskning i form av eksakte observasjoner av naturen, fikk en varig virkning på Holbach.[9]

Takket være arven etter onkelen var Holbach svært velstående hele livet. Fra han bosatte seg i Paris rundt 1748/49 og fram til rundt 1780, brukte han store summer på å holde en intellektuell salong, først og fremst for franske opplysningstenkere, men også fyrster, diktere, kunstnere og intellektuelle fra hele Europa var velkomne gjester i hans bolig i rue Royale.[10] Søndager og torsdager bød Holbach generøst på utsøkte retter og dyr vin, og rundt bordet ble det diskutert filosofi, religion og styresett; i coterie holbachique var det ikke plass til lettbent underholdning.[11] Også Holbachs bibliotek med over 3 000 bind var et trekkplaster.

Blant de regulære møtedeltakerne var Holbachs to nærmeste venner, Grimm og Diderot,[9] videre Condillac, Condorcet, d’Alembert, Marmontel, Turgot, La Condamine, Raynal, Helvétius, Galiani, Morellet, Naigeon, og i en periode Rousseau.[12] Også framtredende britiske intellektuelle var innom, blant andre Adam Smith, David Hume, John Wilkes, Horace Walpole, Edward Gibbon, David Garrick, Laurence Sterne, dessuten italieneren Cesare Beccaria og amerikaneren Benjamin Franklin.[13][14]

Virke[rediger | rediger kilde]

Holbach bidro med over 1 100 artikler til Diderot og d'Alemberts Encyclopédie (35 bind, 1751–1772 / 1780), først og fremst over naturvitenskapelige emner, men også om myter og trosforestillinger hos folkeslag over hele verden.

Holbach ble berømt for Système de la nature (1770), et av materialismens grunnverker. I boka argumenterte Holbach for ateismen, og at naturen ikke er et skaperverk, men drevet av en kjede materialistisk-deterministiske prosesser. Boka gav han ut under et synonym i form av navnet til den samfunns- og kirkekritiske filosofen Jean-Baptiste de Mirabaud, som da hadde vært død i ti år, og for sikkerhets skyld ble det bevisst feilaktig oppgitt at boka var trykt i London. Tross forbud, bokbål og 15–20 skrifter som forsøkte å bekjempe verket, kom det i atskillige opptrykk.[9]

Holbachs senere skrifter er mindre kjent. I disse tok han framfor alt for seg moralfilosofiske og politiske temaer. På grunn av hans flammende kritikk av enevoldsregimet og kirka, måtte han skrive under pseudonym, noe som har ført til at autensiteten til flere av verkene som er tilskrevet ham ikke er entydig fastslått.[9]

Holbach var influert av Jean Meslier, og utgav også hans verk. Han betegnet religion som den naturlige morals største fiende, og gikk til felts mot ontologiske og kosmologiske gudsbevis. Menneskets lykke lå etter hans oppfatning i ateismen.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

  • Lettre à une dame d'un certain âge sur l'état présent de l'opéra, Paris 1752 (Digitalisat)
  • Le christianisme dévoilé, ou Examen des principes et des effets de la religion chrétienne, Nancy 1761
  • La Contagion sacrée, ou Histoire naturelle de la superstition, 1768
  • Lettres à Eugénie, ou Préservatif contre les préjugés, 1768
  • Théologie Portative, ou Dictionnaire abrégé de la religion chrétienne, 1768
  • Essai sur les préjugés, ou De l'influence des opinions sur les mœurs & le bonheur des hommes, 1770
  • Système de la nature ou des loix du monde physique & du monde moral, 2 Bände, unter dem Pseudonym Mirabaud, London 1770 (Digitalisat)
  • Histoire critique de Jésus-Christ, ou Analyse raisonnée des évangiles, 1770
  • Tableau des Saints, ou Examen de l'esprit, de la conduite, des maximes & du mérite des personnages que le christiannisme révère & propose pour modèles, 1770
  • Le Bon Sens, anonym, Amsterdam 1772 (gekürzte Fassung von Système de la nature)
  • Politique Naturelle, ou Discours sur les vrais principes du Gouvernement, 1773
  • Système Social, ou Principes naturels de la morale et de la Politique, avec un examen de l'influence du gouvernement sur les mœurs, 1773
  • Ethocratie, ou Le gouvernement fondé sur la morale, Amsterdam 1776
  • La Morale Universelle, ou Les devoirs de l'homme fondés sur la Nature 1776 (Digitalisat)
  • Eléments de morale universelle, ou Catéchisme de la Nature, 1790

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=paul+henri;n=de+thiry+d+holbach, oppført som Paul Henri de Thiry d'Holbach[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Paul Henry Thiry Holbach, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id holbach-paul-henry-thiry[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, oppført som Paul-Henri Thiry d` Holbach, Babelio forfatter-ID 35892, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 11907649j, besøkt 11. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, oppført som Paul-Henri Thiry, Find a Grave-ID 6239256, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Ifølge kirkeboka ble han døpt 8. desember 1723, mens tavla ved fødehuset oppgir 8. desember som fødselsdato. I offentlige og kirkelige dokumenter oppgis familienavnet som Tiry, Tirry, Thiry eller Tyerry (Tierry er en fransk uttale av «Dietrich»). Fra 1754 signerte han alltid offentlige papirer med Paul Thiry d’Holbach. Ref. Loos Sauter: Paul Thiry Baron d’Holbach: Die gesamte erhaltene Korrespondenz. s. 7.
  8. ^ Flere av Holbachs teser finnes i den engelske oversettelsen av "Le Bon Sens": GOOD SENSE WITHOUT GOD by Baron D'holbach, Freethinker's Librar Series, London: W. Stewart & Co.
  9. ^ a b c d (de) Hermann Sauter: «Holbach, Paul T(h)iry von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 510–512 (digitalisering).
  10. ^ Dagens rue des Moulins nr. 10
  11. ^ Morellet skrev at «the place to hear the freest, most animated, and most instructive conversation that ever was...in regard to philosophy, religion, and government; light pleasantries had no place there.» Sitert i Will Durant (1967). The Story of Civilization Volume 9:The Age of Voltaire. Simon&Schuster. s. 695–6. 
  12. ^ Frank A. Kafker: Notices sur les auteurs des dix-sept volumes de « discours » de l'Encyclopédie. Recherches sur Diderot et sur l'Encyclopédie. 1989, bind 7, nr 7, s. 143–144
  13. ^ Philipp Blom: Enlightening the world: Encyclopédie, the book that changed the course of history, New York, Palgrave Macmillan, 2005, s. 124, ISBN 1-4039-6895-0.
  14. ^ Will Durant (1967). The Story of Civilization Volume 9:The Age of Voltaire. Simon&Schuster. s. 149. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (fr) Paul-Henri Thiry, baron d’Holbach – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden