Guillaume-Thomas Raynal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Guillaume-Thomas Raynal.
Portrett over et kart over Virginia

Guillaume Thomas François Raynal (født 12. april 1713 i Lapanouse, død 6. mars 1796 i Passy i Paris) var en fransk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn i prestegjeriningen[rediger | rediger kilde]

Guillaume-Thomas Raynal tilhørte til å begynne med jesuittordenen og utøvde det prestelige kall ved Saint-Sulpice i Paris, men ble av ukjente grunner fratatt sin stilling i 1747. Fra nå av tilhørte han litteraturen, sluttet seg til encyklopedistene og ble redaktør av Mercure. Han gjorde bekjentskap med sin tids fremste forfattere og tenkere.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Selv vant han seg et ry ved atskillige arbeider, blant andre Histoire du stathoudérat (1748) og Histoire du parlement d’Angleterre (samme år), der han la for dagen sinw frihetsvennlige tenkesett.

Disse fant et enda skarpere uttrykk i hans bemerkelseverdige verk Histoire philosophique et politique des établissements et du commerce des Européens dans les deux Indes (1770).[1] Der nøyet han seg nemlig ikke med å i høystemte ordelag feire den amerikanske frihetskampens ærerike seier, men søkte også overalt anledning til å ytre sin strenge dom over folkeundertrykkelse, enten det gjaldt negeren som ble solgt som slave, eller européerne som falt i urettrådige kriger. I sine angrep mot misligheter og misbruk nølte han ikke med å angripe maktens innehavere, være seg de tilhørte kirken eller staten; kongen selv ble ikke skånet.

Boken vakte en veldig oppseende; den ble tatt i beslag og forfatteren dømt til fengsel. Han unngikk imidlertid parlamentets dom ved å flykte til Tyskland, der han holdt seg til 1787. Da fikk han tillatelse til å vende tilbake til Frankrike, men ikke til hovedstaden.

Raynal bosatte seg i Marseille, til nasjonalforsamlingen utvirket for ham rettighet til å komme til Paris. Som valgt representant for Marseille hadde han kunnet delta i de politiske forhandlinger, men hans tenkesett hadde under landsflukten blitt så forandret at han ikke anså seg å burdte ta imot oppdraget. Blant øvrige arbeider kan nevnes Anecdotes littéraires (1750), Mémoires politiques de l'Europe (1754) og Tableau et revolutions des colonies anglaises de l'Amérique septentrionale (1781).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Histoire philosophique, 1794.
  • A. Jay: Précis historique sur la vie et les ouvrages de l’abbé Raynal. Paris 1820.
  • A. Feugère: Un Précurseur de la Révolution. L’Abbé Raynal (1713–1796). Angoulême 1922;
  • Raynal, de la polémique à l’histoire, G. Bancarel, G. Goggi ed. Oxford, SVEC, 2000.
  • O. Ette: Literatur in Bewegung. Raum und Dynamik grenzüberschreitenden Schreibens in Europa und Amerika. Weilerswist 2001.
  • G. Bancarel: Raynal ou le devoir de vérité. Genève Champion, 2004.
  • Anoush Fraser Terjanian: Commerce and Its Discontents in Eighteenth-Century French Political Thought. Cambridge 2013.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]