Ferdinando Galiani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ferdinando Galiani
Ferdinando Galiani
Født2. desember 1728
Chieti, kongedømmet Napoli
Død30. oktober 1787 (58 år)
Napoli, kongedømmet Napoli
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, skribent, filosof Rediger på Wikidata
FarMarchese Matteo Galiani
MorMaria Ciaburra
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitenskapsakademi

Ferdinando Galiani (2. desember 172830. oktober 1787) var en italiensk økonom og framtredende tenker i den italienske opplysningstiden. Den tysk filosofen Friedrich Nietzsche karakteriserte ham som «den mest nøyaktige og fornemme tenkeren»,[1] foruten også som «... den mest inngående, skarpsynte og kanskje også den mest motbydelige mann i sitt århundre.»[2]

Galiani ble en leder innenfor den napolitanske skole. Hans økonomiske tenking var påvirket av Aristoteles, Bernardo Davanzati, John Locke, og andre, og han selv ble kjent for sine bidrag til verditeori, renteteori, og økonomiske politikk, emner som ble videreutviklet et århundre senere av Eugen Böhm von Bawerk, William Stanley Jevons og den tyske historieske skole. Den østerrikske skole innenfor samfunnsøkonomi mottok sterke impulser fra Galiani.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Della moneta, 1780

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Chieti i daværende kongedømmet Napoli, og var blant de sju barna til Marchese Matteo Galiani, bydelsforvalteren i Chieti, og hans ektefelle Maria Ciaburra. Fra 1735 og utover ble han grundig utdannet av sin onkel, monsignor C. Galiani, ved Napoli, som på den tiden var Europas tredje største by.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Galiani viste tidlig sine lovende egenskaper som økonom og intellektuell satiriker I en alder av 22 publiserte han sitt magnum opus, Della Moneta – Libri Cinque (Om penger – fem bøker), hvor han markerte seg som en ivrig tilhenger av merkantilistisk økonomisk teori.

Den andre boken hans, Raccolta in Morte del Boia (Kolleksjon av dødsdømte), ga ham for all ettertid et rykte for å være en humoristisk skribent, med usedvanlige tale- og skrivegaver. Boken ble svært populær i italienske litteraturkretser mot slutten av 1700-tallet. Galianis politiske kunnskaper og sosiale egenskaper vakte oppmerksomhet hos Kong Karl av Napoli og Sicilia (den senere Karl III av Spania) og hans minister, som i 1759 utropte Galiani til sekretær ved den napolitanske ambassaden i Paris. Denne stillingen holdt han i ti år, inntil han dro tilbake til Napoli og ble minister for utenlandshandel, og i 1777 minister for de kongelige affærer.

Hans økonomiske ry ble for ettertiden kjent i hans tredje bok, skrevet på fransk, publisert i 1769 i Paris, med navnet: Dialogues sur le commerce des blés (Dialoger om kornhandelen). Dette verket, med dets humoristiske og tiltalende språk, frydet den franske filosofen Voltaire, som beskrev den som en komposisjon [sic] av det beste av både Platon og Molière.

Et omstridt spørsmål handlet om kornhandelen. Hvor fri skulle den være? Et kongelig edikt av 1764 tillot korneksport så lenge prisen ikke var nådd opp til et visst nivå. Det overordnede prinsippet Galiani i denne sammenhengen gikk inn for var at det beste systemet innenfor slik handel er å ikke ha et systen — Land med ulike forhold trenger etter hans beregning forskjellige systemer og metoder.

Det som av mange regnes for å være hans store feil, var at han, i likhet med mange andre merkantilister, hevdet at et land ikke kan tjene på handel uten at et annet taper. Videre mente han at staten konstant burde devaluere valutaen.

Helt til sin død i Napoli holdt Galiani brevkorrespondanser med sine gamle venner i Paris; hvilke ble publisert i 1818.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Della moneta, 1751
  • Dialogues sur les commerce des blés, 1770
  • Doveri dei prìncipi neutrali, 1782

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nietzsche, Friedrich (1996): Selected letters of Friedrich Nietzsche. Engelsk utg., overs. av Christopher Middleton, Hackett: Hackett Publishing. ISBN 0872203581. s. 274
  2. ^ Nietzsche, Friedrich (1886): «II 26» i: Jenseits von Gut und Böse (Hinsides godt og ondt, overs. Trond Berg Eriksen. Grøndahl og Dreyer 1989)
  3. ^ «Ferdinando Galiani, an Italian Precursor to the Austrians», Mises Institute

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]