Pantergaupe
| Pantergaupe | |||
|---|---|---|---|
,_Almuradiel,_Ciudad_Real,_Espa%C3%B1a,_2021-12-19,_DD_07.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lynx pardinus Temminck, 1827 | |||
| Synonymi | |||
| Felis pardina | |||
| Populærnavn | |||
| pantergaupe, iberisk gaupe, spansk gaupe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Kattedyr | ||
| Slekt | Gauper | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog med tett underskog, krattskog og beiteland, stort sett i fjell | ||
| Utbredelse: | Den iberiske halvøy (endemisk) | ||
 Utbredelse i 2003 | |||
Pantergaupe (Lynx pardinus), også kalt iberisk gaupe og spansk gaupe, er et kattedyr som tilhører gruppen av ekte gauper. Arten regnes nå som verdens mest trua rovpattedyr. Om den forsvinner vil arten være den første kattearten som går tapt siden Smilodon forsvant for omkring 10 000 år siden. Arten har 19 kromosompar.[2]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Pantergaupa er svært lik gaupe, men den er fysisk mindre. Pelsen er dessuten ofte blekere i utfargingen og har tydeligere flekker.
Arten har et relativt lite hode, lange lemmer, og en svært kort hale med sort haletipp. Ansiktet har et butt og kort snuteparti og er flankert av et karakteristisk langt kinnskjegg (spesielt hos hannene). Ørene er triangulære og ender opp i karakteristiske sorte hårtufser. Labbene er store og runde og har inntrekkbare klør.
Hannene veier i snitt cirka 12,8 kg, men kan veie mer enn 26 kg på sitt største. Hunnene veier i snitt cirka 9,3 kg.[3]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Pantergaupa er en svært spesialisert kjøtteter. Dietten består i 80-100 prosent tilfellene av kanin (Oryctolagus cuniculus), selv om den unntaksvis også nedlegger andre dyr. Pantergaupa dreper også andre rovpattedyr, som rødrev og viltlevende huskatter, men den spiser dem ikke. Den spesialiserte dietten gjør pantergaupa svært sårbar. Den hurtige nedgangen i populasjonen av kanin regnes derfor som en hovedårsak til at pantergaupa nå er kritisk truet av utryddelse.
Klassifisering
[rediger | rediger kilde]Pantergaupa ble tidligere regnet som en underart av eurasisk gaupe (Lynx lynx), men anerkjennes nå som en egen art, både genetisk og morfologisk.
Fylogenien under er i henhold til Johnson m .fl., 2006.[4] Den viser blant annet at gaupe og pantergaupe er søstertaxa.
| Lynx |
| ||||||||||||||||||
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Pantergaupa finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania. Det er usikkert om den fortsatt også eksisterer i Portugal. I Spania er det kun to levedyktige populasjoner, der bestanden i en periode kun utgjorde omkring 84-143 voksne individer ifølge IUCN. Av disse befant 24-33 av dyra seg i Coto Doñana området og 60-110 i Andújar-Cardeña i det østre Sierra Morena. I senere år har imidlertid populasjonen igjen økt. I 2009 rapporterte lokale myndigheter i Andalucía at det nå fantes 220 viltlevende individer der (inkludert årets kull), mot 209 året før. I 2004 var tallet 154 individer. Populasjonen i Sierra Morena er størst og stabil og teller omkring 160 individer, mens den i Doñana teller omkring 60 individer.[5]
Lokalt er det igangsatt et program for å redde pantergaupa. Dette har i senere år hatt en viss suksess, slik at prosjektet fra desember 2009 kunne gå igang med å sette ut gauper i naturen. I alt ble seks radiomerkede gauper (tre hanner og tre hunner) parvis reintrodusert i Guadalmellato-distriktet i det nordre Andalucía. Til å begynne med vil gaupene være sikret av fire hektar store inngjerdinger og TV overvåkning. Senere blir de sluppet fri i nærområdene av inngjerdingene. Det foreligger også planer om i 2010 å reintrodusere gauper i Guarrizas-distriktet i det østre Andalucía.
Habitat
[rediger | rediger kilde]Pantergaupa trives i skog med tett underskog og krattskog, der hvor det finnes gjemmeplasser og beiteland innimellom. Habitatet inkluderer for det meste fjellstrøk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ von Arx, M. & Breitenmoser-Wursten, C 2008. Lynx pardinus. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.2. Besøkt 2010-02-08.
- ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
- ^ Olney, H. 2009. Lynx pardinus (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 21. juni 2009
- ^ Warren E. Johnson,, Eduardo Eizirik, Jill Pecon-Slattery, William J. Murphy, Agostinho Antunes, Emma Teeling, Stephen J. O'Brien. 2006-01-06. The Late Miocene Radiation of Modern Felidae: A Genetic Assessment. Science, vol. 311 no. 5757 pp. 73-77. DOI: 10.1126/science.1122277. Besøkt 2013-10-12
- ^ Dan Ward. (2009). First Iberian Lynx Reintroductions, Challenging Predator Control and Volunteering for the Iberian Lynx. LynxBrief No. 14, December 2009. Besøkt 2010-02-07
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) pantergaupe i Encyclopedia of Life
- (en) pantergaupe i Global Biodiversity Information Facility
- (en) pantergaupe hos Fauna Europaea
- (en) pantergaupe hos Fossilworks
- (en) pantergaupe hos ITIS
- (en) pantergaupe hos NCBI
- (en) Kategori:Lynx pardinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lynx pardinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lynx pardinus – detaljert informasjon på Wikispecies
