Hopp til innhold

P.T. Barnum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «P. T. Barnum»)
P.T. Barnum
FødtPhineas Taylor Barnum.
5. juli 1810[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bethel
Død7. apr. 1891[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (80 år)
Bridgeport[7]
BeskjeftigelseTivoliarrangør, forretningsdrivende, politiker, selvbiograf, sirkusartist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the Connecticut House of Representatives
  • Mayor of Bridgeport, Connecticut (1875–1876) Rediger på Wikidata
EktefelleNancy Fish
Charity Hallett
FarPhilo Barnum[8]
MorIrene Taylor[8]
PartiDet republikanske parti (1854–)
Det demokratiske parti (–1854)
NasjonalitetUSA
GravlagtMountain Grove Cemetery, Bridgeport
Signatur
P.T. Barnums signatur

Phineas Taylor Barnum (født 5. juli 1810 i Bethel i Connecticut i USA, død 7. april 1891 i Bridgeport i Connecticut) var en amerikansk underholdningsentreprenør og forlystelsesarrangør, impresario, museums- og sirkuseier, forretningsmann, forfatter, bladutgiver, filantrop og politiker. P.T. Barnum, som blant annet har blitt kalt «humbugenes konge», var en pioner innen amerikansk populærkultur, show business og markedsføring; han huskes særlig for å ha tjent seg rik på å vise fram ekte og uekte menneskelige kuriositeter og andre rariteter samt for å grunnlegge det sirkuset som ble Ringling Bros. and Barnum & Bailey Circus.

Blant Barnums mest berømte attraksjoner er bløffene Fiji-havfruen 1842 og Cardiff-kjempen 1869, dvergen General Tom Thumb (Charles Stratton, 1838-1883) fra 1843, Jenny Linds USA-turné 1850-1852, en dramatisering av Onkel Toms hytte 1853 og den afrikanske elefanten Jumbo 1882-1885. Han hadde en periode også de siamesiske tvillingene Chang og Eng Bunker i sin artiststall. Kortvokste Leopold S. Kahn, kjent som Admiral Dot, og den norske kjempen Henrik Brustad opptrådte også for Barnum.

Barnum Nilsen, jeg-personen i boka og TV-serien Halvbroren (skrevet av Lars Saabye Christensen) er oppkalt etter Barnum.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

P.T. Barnum begynte på hjemstedet Bethel med diverse småforretninger og grunnla en ukeavis før han flyttet til New York City i 1834. Fra da av begynte hans omfattende karriere i underholdningsbransjen, først med varierende suksess med varieté-truppen Barnum's Grand Scientific and Musical Theater, og ved å kjøpe Scudder's American MuseumBroadway i 1841, et raritetskabinett som han døpte om i sitt eget navn til Barnum's American Museum. Museet kunne etter hvert tilby det betalende publikum en mengde attraksjoner i en blanding av underholdning og opplysning, deriblant et menasjeri av dyr, både levende og utstoppede, utstillinger av pedagogiske modeller og mekaniske innretninger, daglige turer med varmluftsballong og ikke minst flere bløffer og «freaks», det vil si kortvokste, kjemper, overvektige, albinoer og andre personer med uvanlige kroppslige framtoninger. Blant de tidligste hovedattraksjonene i Barnums museum var forfalskninga Feejee mermaid («Fiji-havfruen», fra 1842) og General Tom Thumb («General Tommeliten»), «sirkusdvergen» Charles Stratton (1838–1883) som Barnum viste fram allerede som fireåring under påstanden om at gutten var elleve. I 1846 hadde museumsutstillingene 400 000 besøkende. Barnum kjøpte også opp andre museer.

I 1850 ble han impresario for den populære «svenske nattergalen» sopranen Jenny Linds USA-turné. Han betalte henne tusen dollar per kveld for 150 kvelder, en satsing som ga Barnum store gevinst. Etter økonomiske tilbakeslag på grunn av mislykte investeringer på 1850-tallet, blant annet innen teater, og år med rettssaker og offentlig ydmykelse, la han imidlertid ut på en foredragsturné for å komme fri fra gjelda. Etter en rundreise med Tom Thumb i Europa på 1840-tallet, der de møtte blant annet den engelske dronning Victoria og tsar Nikolaj I, var Barnum blitt avholdsmann, og foredragene hans var stort sett en kampanje for måtehold. Museet hans åpnet deretter USAs første akvarium og utvidet vokskabinett-avdelinga.

Barnum tjenestegjorde i Connecticuts lovgivende forsamling i 1865 som republikansk representant for Fairfield County. Da Det trettende tillegget til USAs grunnlov om avskaffelsen av negerslaveriet ble vedtatt, støttet han den ved å si at også «en kineser, en tyrker, en araber (og) en hottentott» har en udødelig sjel. Som borgermester i Bridgeport i 1875, arbeidet han med å bedre vannforsyninga i byen, få gassbelysning i gatene og håndheve lovene mot sprit og prostitusjon. Han bygde fire store herskapshus, blant annet palasset Iranistan, og opprettet også Bridgeport Hospital i 1878.

Sirkusvirksomheten la grunnlaget for mye av Barnums store berømmelse: I 1875 overtok han et sirkus som han kalte P. T. Barnum's Grand Traveling Museum, Menagerie, Caravan & Hippodrome, et omreisende sirkus, dyre- og museumutstilling med «freaks» og andre rariteter der mange berømte navn var innom i løpet av åra.

Barnum utgav flere bøker, deriblant Life of P.T. Barnum (1854), The Humbugs of the World (1865), Struggles and Triumphs (1869) og The Art of Money-Getting (1880).

P. T. Barnum fikk hjerneslag i 1890 og døde i søvne i hjemmet sitt 7. april 1891. Han ble gravlagt på en gravlund i Bridgeport som han selv hadde planlagt.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/P-T-Barnum, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 5995, oppført som Phineas Taylor Barnum[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som P.t. Barnum, GeneaStar person-ID phineastaylorbarnump[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Phineas Taylor Barnum, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0007830[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Phineas Taylor Barnum, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barnum-phineas-taylor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]