Bløff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hoax)
Hopp til navigering Hopp til søk

En bløff (engelsk hoax) er en bevisst, planlagt løgn, noe som utgir seg for å ha en annen historisk opprinnelse enn den faktisk har. Men den gir seg ut for å være sann, og har til hensikt å trekke andre med i forestillingen.

Bløff eller hoax omfatter alt fra vittig spøk og uskyldige narrestreker («practical jokes») til økonomisk svindel og grovt bedrageri.[1] Det engelske ordet brukes på norsk særlig om «moderne», internasjonale lurerier på internett, i e-post og liknende. Det skal være avledet av hokuspokus, et trylleord som brukes når man skal narre publikum til å tro at noe falskt er ekte.[trenger referanse]

Det å opptre som autentisk gir sosial status. Men under tilsynelatende korrekte omgivelser truer dissonansen mellom «ekte» indre sjelsliv og «falsk» ytre fremtoning. Dermed kan selv påstanden om «å være seg selv» være et strategisk knep for å vinne tillit, f.eks. som politiker: «Jeg er kun en enkel, jordnær person fra bygda» og «snakker rett fra levra».

Historikk[rediger | rediger kilde]

Med avisenes utbredelse og særlig ukebladenes suksess på 1800-tallet ble en rekke godt planlagte lurerier satt i scene, dels også for å utfordre tilliten til publisert materiale, og for å undersøke hvilken makt- og påvirkningsfaktor mediene representerte. Nye muligheter for rask spredning av hoax eller bløffer kom med radioen. En av de mest kjente var kringkastingen av Orson Welles' hørespill Klodenes krig.

Eksempler på digitale lurerier[rediger | rediger kilde]

Vennefella[rediger | rediger kilde]

Advarsel produsert og spredd på nettet i etterkant av 11. september 2001. Påstanden om å ha florert prospektivt før angrepene fant sted var kun en hoax, men oppnådde god mediedekning.

I dag spres hoax fremfor alt elektronisk, via e-post, SMS, osv.. I blant går også andre medier på limpinnen. Slik differensiert kolportering av stoffet fører gjerne til å styrke troverdigheten og øke oppmerksomhet. En vanlig eksposisjon er at en blir bedt om å passe seg for noe spesifikt. Det legges da gjerne til et kriteriumsmotiv for å sannsynliggjøre innholdet. Så følger en opp med å sende ut hva en først har skapt usikkerhet og forventninger om. Advarsler om spredning av ekstra lammende datavirus har vært knyttet til spesielle datoer, som 11.11.1999, 01.01.2000 og ved nesten hver første nyttårsdag siden dette.

Målet er å få til en videst mulig distribusjon av innholdet. Med advarselen følger derfor gjerne en oppfordring til å sende beskjeden videre til venner og kjente for å advare dem. Dermed utnyttes folk til uvitende å misbruke sine tillitsskapte relasjoner og bli medløpere. Ved å få innpass i private nettverk er det enklere å få videresendt budskapet. Spesielt har Facebook og tilsvarende sosiale nettverk vist seg meget sårbare for spredning av hoax.

Sannhetsgehalt og ryktespredning[rediger | rediger kilde]

I den digitale verden blir en gjerne advart mot spesielle filer som en må vokte seg for å åpne. Andre ganger får en beskjed om at en kan få virus ved å akseptere eller opprette kontakt med andre via MSN Messenger eller om en responderer på sine bekjentes mailer. Virkemidlene som blir benyttet varierer sterkt. Det kan være enkeltstående påstander om farer, eller at en blir henvist til store teknologibedrifter eller medieselskaper, som gjennom referansen legitimerer at nettopp dette er det farligste, mest uoversiktlige og skumle som en noen gang har truet nettsamfunnet. Referansene viser seg selvfølgelig aldri å stemme.

De grunnløse ryktene om farer inneholder som nevnt alltid en kraftig oppfordring om å videresende beskjeden til alle bekjente for å hindre at de også skal gå i den samme fellen som andre uheldige sjeler. F-Secure har samlet en enormt stor samling av hoaxer, som gjennom de senere årene har blitt spredd via nettet.

Advarsler mot pedofile brukere på Facebook dukket opp i 2010.[2]

Postcard Spam[rediger | rediger kilde]

Etter en viss nedgang i hyppigheten av hoax omkring 2004, synes hoaxmeldinger av typen kjedebrev å være på full fart tilbake igjen. Siden 2008 har det blant annet dukket opp en e-post, som advarer mot å åpne et vedlegg med tittelen Postkort fra Hallmark, og med «POSTCARD» skrevet i emnefeltet. I advarselen blir det påstått at viruset begynner å virke straks en åpner det vedlagte postkortbilde. Viruset fører til at hele harddisken C: blokker ut. Viruset vil dernest mottas av dine venner som har din e-postadresse notert i kontaktlisten. Det vil si motsatt vanlig spredning av virus, hvor det er den uheldiges adresseliste som aktiviseres og videresender virus til mottakerne. Det heter dessuten at: «Om du får en mail kalt POSTCARD, selv om det er sendt fra en venn, så ikke åpne den! Slå av datamaskinen med en gang.» Er en så naiv at en følger denne instruksen skulle en jo være kommet akkurat like langt neste gang en slår på maskinen igjen.[3]

Aprilsnarr[rediger | rediger kilde]

Den 1. april er Aprilsnarr-dagen. I Dagsrevyen 31. mars 2009 advarte nyhetsoppleser Ingvild Bryn mot et virus som var forventet å skulle utløses den påfølgende dag. Ifølge skikken er det ikke tillatt å lure noen med aprilsnarr før på den aktuelle dato, så her har avsenderne altså klart å misbruke selveste Dagsrevyen til å spre frykt, som en straks dagen var omme måtte karakterisere som hoax. Fjernsynet har forbigått hendelsen i stillhet uten at de senere har dementert eller beklaget innslaget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Blumenfeld, Amir, Neel Shah & Ethan Trex 2007: Faking it: How to Seem Like a Better Person Without Actually Improving Yourself. NY: Dutton Press.
  • Boese, Alex 2002: Museum of Hoaxes. Dutton Press. Hialeah. ISBN 0-525-94678-0
  • Munthe, Gerhard 1942: Litterære falsknerier. Oslo: Cammermeyers boghandel (Gustav E. Raabe).
  • Potter, Andrew 2010: The Authensity Hoax. NY: Harper.
  • Stein, Gordon (ed.) 1993: Encyclopedia of Hoaxes. Detroit: Gale. ISBN 978-08-1038-414-9
  • Sørensen, Tore 2009: Bløffer og bløffmakere. Episoder fra bedrageriets kulturhistorie. Oslo: Andresen & Butenschøn. ISBN 978-82-7694-195-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Bløff – ordbokoppføring