Otto von Bismarck (CDU)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto von Bismarck
Bundesarchiv Bild 102-05748, Berlin, Trauung des Fürsten Otto von Bismarck.jpg
Bryllupet mellom Bismarck og Ann-Marie Tengbom i 1928. Foto: Deutsches Bundesarchiv
Født25. september 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schönhausen[5]Rediger på Wikidata
Død24. desember 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Friedrichsruh[6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Ann-Mari von BismarckRediger på Wikidata
Far Herbert von BismarckRediger på Wikidata
Søsken Gottfried Graf von Bismarck-Schönhausen, Hannah von BredowRediger på Wikidata
Barn Gunilla von Bismarck, Leopold Graf von Bismarck, Ferdinand von Bismarck, Alexander Graf von Bismarck-SchönhausenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Christlich Demokratische Union, Deutschnationale VolksparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstordenRediger på Wikidata

Otto Christian Archibald von Bismarck (født 25. september 1897 i Schönhausen i Tyskland, død 24. desember 1975 i Friedrichsruh) var en tysk konservativ politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av fyrst Herbert von Bismarck og barnebarn av rikskansler Otto von Bismarck. Etter abitur (artium) i 1915 studerte han jus i Berlin og Kiel, hvor han avtjente sitt Referendariat. Hans utdannelse ble avbrutt av krigstjeneste fra 1917 til 1918.

Fra 1921 til 1923 drev han familiegodset i Friedrichsruh, samt eiendommen Schönhausen.

Bismarck giftet seg den 18. april 1928 i Berlin med den svenske Ann-Mari Tengbom (født 1907 i Stockholm, død 1999 i Marbella).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Mellom 1924 og 1928 var han medlem av den tyske Riksdagen for Deutschnationale Volkspartei (DNVP).

I 1927 trådte han inn i den tyske utenrikstjenesten. Ved årsskiftet 1932/33 regnet han med at det ville innebære fordeler for hans personlige karriere dersom Adolf Hitler skulle bli kalt til rikskanslerembedet.[7] I mai 1933 ble han medlem av nazistpartiet Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei.

Han var stasjonert som diplomat i Stockholm og London, før han arbeidet som leder for politisk avdeling i utenriksdepartementet fra 1937 til 1940. I 1935 ble han medlem av Anglo-German Fellowship. Han var virksom som gesandt ved den tyske ambassade i Roma frem til august 1943, og ble deretter satt i ventestand. Fra november 1943 til november 1944 var Bismarck leder for Italia-avdelingen i Auswärtiges Amt.

Etterhvert tok han opp igjen driften av familieeiendommen Friedrichsruh.

Etter krigen ble han medlem av CDU. Han var igjen medlem av det tyske parlamentet mellom 1953 og 1965 (for valgkretsen hertugdømmet Lauenburg), hvor han blant annet satt i utenrikskomitéen, og var dessuten medlem av den parlamentariske forsamling i Europarådet.

Han var i 1959/60 og fra 1961 til 1966 visepresident i Europarådet. Han var mellom 1957 og 1961 også formann for Deutsche Parlamentarische Gesellschaft.

Hans barnebarn Carl-Eduard von Bismarck var medlem av Forbundsdagen for CDU, og var også valgt i valgkretsen hertugdømmet Lauenburg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 118663550
  2. ^ a b Autorités BnF, Otto von Bismarck, 17061328t
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Otto Fürst von Bismarck, 00000001225
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, 13. apr. 2018, 11000185
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ Eckart Conze, Norbert Frei, Peter Hayes og Moshe Zimmermann: Das Amt und die Vergangenheit. Deutsche Diplomaten im Dritten Reich und in der Bundesrepublik, Karl Blessing Verlag, München 2010, s. 67 ISBN 978-3-89667-430-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]