Otto Nagel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Nagel
Bundesarchiv Bild 183-19000-2954, Otto Nagel.jpg
Født27. september 1894[1][2][3][4]
Wedding
Død12. juli 1967[1][2][3][4] (72 år)
Biesdorf[5]
Gravlagt Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Beskjeftigelse Politiker, kunstmaler
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Kommunistische Partei Deutschlands, Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Øst-Tyskland
Medlem av Akademie der Künste der DDR
Utmerkelser Æresborger av Berlin, Goethe-Preis der Stadt Berlin (1957), Fedrelandets fortjenstorden i gull, DDRs nasjonalpris, Carl von Ossietzky-medaljen

Otto Nagel (født 27. september 1894 i Berlin-Wedding, død 12. juli 1967 i Biesdorf) var en tysk maler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en snekker med sosialdemokratiske sympatier. Etter folkeskolen gikk han i glassmalerlære i et glassmaler- og -mosaikkverksted. Han arbeidet også en periode som transportarbeider.

Han ble tidlig politisk engasjert og meldte seg inn i det uavhengige sosialdemokratiske partiet i 1912.

Han ble innkalt til å tjenestegjøre i første verdenskrig, og endte i en straffeleir for militærnektere nær Köln.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Under påvirkning av August Macke malte han sine første olje- og pastellbilder. Han meldte seg inn i det tyske kommunistpartiet i 1920, og tok initiativ til «kunstnerhjelpen» i Den Internasjonale Arbeiderhjelpen sammen med Erwin Piscator i 1922. Dette resulterte blant annet i en solidaritetsmappe med bidrag av Otto Dix, George Grosz, Käthe Kollwitz, Karl Völker og Nagel selv. Han sto også som redaktør og utgiver av det satiriske tidsskriftet «Eulenspiegel» fra 1928 til 1932.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Han ble valgt til leder i det tyske riksforbundet for kunstnere i 1933. Valget ble annullert av de nazistiske myndighetene dagen etter. Han ble raskt utsatt for husransakelse, og ble også sittende i KZ Sachsenhausen 1936/37. Han fikk maleforbud i atelieret, og flere av hans bilder ble destruert som entartete kunst. I denne perioden laget han en serie pastellbilder fra det gamle Berlin, som ble gitt ut etter annen verdenskrig.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han boende i Øst-Berlin, og deltok i grunnleggelsen av DDRs Kulturforbund. Han ble medlem i SPD, og etter dens sammenslåingen med KPD var han medlem i SED. Han ble inntatt som medlem av Brandenburg Rådsforsamling. Han satt som president for Berlin Kunstakademi (DDR) mellom 1956 og 1962.

Han er gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde. Gravstedet er fredet som minnesmerke.

Otto Nagels grav på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin

Steder[rediger | rediger kilde]

  • Otto-Nagel-Haus, Märkisches Ufer 16 – 18, 10179 Berlin
  • Otto-Nagel-Gymnasium, Berlin-Biesdorf

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Otto Nagel laget i tillegg til portretter og studier flere bilder (tegninger og malerier) med motiver fra det gamle Berlins arbeidermiljø.

  • Selbstbildnis mit Hut («Selvportrett med hatt»)
  • 1929 Heinrich Zille
  • 1931 Bewaffnete Arbeiter («Bevæpnet arbeider»)
  • 1935 Der 70. Geburtstag des Waldarbeiters Scharf («Skogsarbeider Scharfs 70-årsdag»)
  • 1939-1945 eine Pastellserie, die Altberliner Bilder (Pastellserien «Bilder fra det gamle Berlin»)
  • 1949 Selbstbildnis im Profil («Selvportrett i profil»)
  • Mädchenbildnis («Pikeportrett»)
  • Mutter und Kind («Mor og barn»)
  • Flötist («Fløytist»)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/227991, Otto Nagel, 227991
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Otto Nagel, nagel-otto
  4. ^ a b Akademie der Künste Berlin, 9. okt. 2017, Otto Nagel, 51767
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erhard Frommhold: Otto Nagel. Zeit, Leben, Werk, Berlin, 1974
  • Wolfgang Hütt: Welt der Kunst – Otto Nagel , Henschelverlag. Kunst und Gesellschaft, Berlin, 1984
  • Heinz Lüdecke: Künstler der Gegenwart 1 – Otto Nagel, VEB Verlag der Kunst, Dresden, 1959
  • Gerhard Pommeranz-Liedtke: Otto Nagel und Berlin, VEB Verlag der Kunst, Dresden, 1964

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]