Otto, hertug av Estland og Lolland
| Otto, hertug av Estland og Lolland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1310 | ||
| Død | 1340-årene | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Far | Kristoffer II av Danmark | ||
| Mor | Eufemia av Pommern | ||
| Søsken | Erik Christoffersen av Danmark Valdemar Atterdag Margrethe | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Otto av Danmark (Otto Christoffersen, død etter 1346) var en dansk prins, som også var hertug av Estland og Lolland.
Han var sønn av Christoffer II og Eufemia av Pommern. Etter faren og sin eldre bror Eriks død forsøkte han i 1334 med våpenmakt å fordrive de holstenske panteherrer fra Danmark.[1] På Taphede ved Viborg ble han dog beseiret av den tyske prinsen grev Gert av Holsten, hvoretter han ble holdt fanget på Segebergs slott frem til 1341.[2]
Den yngre broren Valdemar var i mellomtiden blitt konge i 1340, og Otto fraskrev seg derfor alle krav på den danske kronen. I 1346 solgte kong Valdemar Estland til Den tyske orden, og da Estland ble regnet som særarv i det danske kongehuset, ble det arrangert at Otto som hertug av Estland trådte inn i ordenen medbringende Estland som sjelegave. Ottos senere skjebne er ukjent.[2]