Oswald Schmiedeberg
| Oswald Schmiedeberg | |||
|---|---|---|---|
 Oswald Schmiedeberg (1908) (svensk) | |||
| Født | 10. okt. 1838 Laidze | ||
| Død | 12. juli 1921[1][2] (82 år) Baden-Baden | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, farmakolog, professor, farmasøyt, lege | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i Dorpat | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av |
| ||
Oswald Schmiedeberg (1838–1921) var en baltisk tysk farmakolog. Han er noen ganger referert til som «far til moderne farmakologi».
Schmiedeberg ble født i den Keiserlige russiske provinsen Kurland i nåværende Latvia. Hans foreldre var Wilhelm Schmiedeberg (1809–1878) og Lucie Bernard (1813–1871). Han var eldst av seks søsken. I 1866 tok han en medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Dorpat med en avhandling om måling av kloroform i blodet.[4] Etterpå ble han assistent til Rudolf Buchheim (1820–1879) i Dorpat. I 1872 ble han professor i farmakologi ved Universitetet i Strasbourg, hvor han forble i de neste 46 årene.
Han arbeidet i stor grad med å finne sammenhengen mellom kjemisk struktur av stoffer og deres effektivitet som legemidler. Sammen med sin elev Hans Horst Meyer oppdaget han at glukuronsyre fungerer som en konjugasjonspartner i metabolismen av fremmedstoffer (xenobiotika). Senere påviste han også at glukuronsyre inngår i bruskvev og forekommer som et disakkarid i kondroitinsulfat. I 1869 viste han at muskarin har en lignende effekt på hjertet som elektrisk vagusnervestimulering. Han viste også de hypnotiske egenskaper til uretan.
Schmiedeberg var en viktig bidragsyter i suksessen til den farmasøytiske industrien i Tyskland før andre verdenskrig, etter å ha undervist de fleste professorer på den tiden.[4] Han publiserte over 200 vitenskapelige bøker og artikler. Sammen med patologene Bernhard Naunyn (1839–1925) og Edwin Klebs (1834–1913), var han grunnleggeren av den innflytelsesrike Archiv für experimentelle Pathologie und Pharmakologie.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Ueber die kvantitative bestimmung des Chloroforms im Blute und sein Verhalten gegen dasselbe, 1866 – Om kvantitativ bestemmelse av kloroform i blodet, etc.
- Das Muscarin. Das giftige Alkaloid des Fliegenpilzes (kan agaricus muscarius L.) seinen Darstellung, chemischen Eigenschaften, physiologischen Wirkungen, toxicologische Bedeutung und sein Verhältniss zur Pilzvergiftung im allgemeine, 1869 – Muskarin. Det giftige alkaloid til rød fluesopp, dets representasjon, kjemiske egenskaper, fysiologiske effekter, osv.
- Grundriss der Arzneimittellehre, 1883 – Grunnleggende farmakologi.
- "The dietetic and therapeutic uses of ferratin"; publisert på engelsk (1893).
- "Ferratin : ferruginous element av mat"; publisert på engelsk (1894).
- Grundriss der Pharmakologie i Bezug auf Arzneimittellehre und Toxikologie, 1902 Digital 5th edition from 1906 by the University and State Library Düsseldorf
- Arzneimittel und genussmittel, 1912 – avhandling på sentralstimulerende midler.[5] Digital edition by the University and State Library Düsseldorf
- Über die Pharmaka i der Ilias und Odyssee, 1918 Digital edition by the University and State Library Düsseldorf
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ www.academie-medecine.fr, oppført som Johann SCHMIEDEBERG, National Academy of Medicine (France) member ID 3263, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63k11cb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 «A brief history of pharmacology». Modern Drug Discovery, American Chemical Society. 2001. Besøkt 2. april 2007.
- ↑ WorldCat Identities (publications)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Meyer, Hans H. (1922). «Oswald Schmiedeberg». Die Naturwissenschaften. 10 (5): 105–107. doi:10.1007/BF01488534.
- Koch-Weser, J.; Schechter, P. J. (April 1978). «Schmiedeberg in Strassburg 1872-1918: the making of modern pharmacology». Life Sciences. 22 (13–15): 1361–1371. PMID 351320. doi:10.1016/0024-3205(78)90099-1.
- Muscholl, E. (2001). «Schmiedeberg, Oswald». Encyclopedia of Life Sciences. eLS (på engelsk). American Cancer Society. ISBN 978-0-470-01590-2. doi:10.1038/npg.els.0003617.
- (de) Bäumer Beatrix: «Schmiedeberg, Johann Ernst Oswald.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 227 f. (digitalisering).