Oswald Schmiedeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oswald Schmiedeberg
Født10. okt. 1838Rediger på Wikidata
Laidze
Død12. juli 1921[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Baden-Baden
BeskjeftigelseKjemiker, farmakolog, professor, farmasøyt Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet keiserlige universitet i Dorpat
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet
Royal Academy of Medicine of Belgium

Oswald Schmiedeberg (født 10. oktober 1838, død 12. juli 1921) var en baltisk tysk farmakolog. Han er noen ganger referert til som «far til moderne farmakologi».

Schmiedeberg ble født på Gut Laidsen (nå Laidze soknet, Talsi kommune, Latvia) i den Keiserlige russiske provinsen Courland. Hans foreldre var Wilhelm Schmiedeberg, født 1809 i Windau, Courland, døde i 1878 i Dorpat, og hans hustru Lucie Bernard, født 1813 i Lausanne, Sveits, døde 1871. Han var den eldste av seks søsken. I 1866 tok han sin medisinske doktorgrad ved Universitetet i Dorpat med en avhandling om måling av kloroform i blodet.[3] Etterpå ble han assistent til Rudolf Buchheim (1820-1879) i Dorpat (Tartu). I 1872 ble han professor i farmakologi ved Universitetet i Strasbourg, hvor han forble i de neste 46 årene.

Han arbeidet i stor grad med å finne sammenhengen mellom kjemisk struktur av stoffer og deres effektivitet som legemidler. Med sin elev Hans Horst Meyer oppdaget han glucuronic syre som en konjugasjon partner i xenobiotic metabolisme og senere fant ut at glucuronic syre var også en del av brusk og oppstod som en disaccharide av chondroitin sulfat. Han studerte komposisjon av hyaluronsyre og utforsket dens forhold til kollagen, amyloid og chondroitin sulfat. I 1869 viste han at muscarine hadde en lignende effekt på hjertet som elektrisk stimulering til nervus vagus. Han viste også de hypnotiske egenskaper til uretan.

Schmiedeberg var en viktig faktor i suksessen til den tyske farmasøytisk industri før andre verdenskrig, etter å ha trent de fleste professorer på den tiden.[3] Han har publisert over 200 vitenskapelige bøker og artikler. Med patologene Bernhard Naunyn (1839-1925) og Edwin Klebs (1834-1913), var han grunnleggeren av den innflytelsesrike Archiv für experimentelle Pathologie und Pharmakologie. Han døde i Baden-Baden.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Ueber die kvantitative bestimmung des Chloroforms im Blute und sein Verhalten gegen dasselbe, 1866 – Om kvantitativ bestemmelse av kloroform i blodet, etc.
  • Das Muscarin. Das giftige Alkaloid des Fliegenpilzes (kan agaricus muscarius L.) seinen Darstellung, chemischen Eigenschaften, physiologischen Wirkungen, toxicologische Bedeutung und sein Verhältniss zur Pilzvergiftung im allgemeine, 1869 – Muskarin. Det giftige alkaloid til rød fluesopp, dets representasjon, kjemiske egenskaper, fysiologiske effekter, osv.
  • Grundriss der Arzneimittellehre, 1883 – Grunnleggende farmakologi.
  • "The dietetic and therapeutic uses of ferratin"; publisert på engelsk (1893).
  • "Ferratin : ferruginous element av mat"; publisert på engelsk (1894).
  • Grundriss der Pharmakologie i Bezug auf Arzneimittellehre und Toxikologie, 1902 Digital 5th edition from 1906 by the University and State Library Düsseldorf
  • Arzneimittel und genussmittel, 1912 – avhandling på sentralstimulerende midler.[4] Digital edition by the University and State Library Düsseldorf
  • Über die Pharmaka i der Ilias und Odyssee, 1918 Digital edition by the University and State Library Düsseldorf

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Johann SCHMIEDEBERG, National Academy of Medicine (France) member ID 3263, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63k11cb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «A brief history of pharmacology». Modern Drug Discovery, American Chemical Society. 2001. Besøkt 2. april 2007. 
  4. ^ WorldCat Identities (publications)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]