Asaf Jah VII av Hyderabad
Asaf Jah VII av Hyderabad | |||
---|---|---|---|
Født | 6. apr. 1886[1][2][3][4] Hyderabad Hyderabad | ||
Død | 24. feb. 1967[1][2][3][4] (80 år) Hyderabad | ||
Beskjeftigelse | Politiker, hersker, monark | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Aliya High School for Boys | ||
Far | Asaf Jah VI av Hyderabad | ||
Barn | Prince Azam Jah, Prince of Berar Prince Moazzam Jah of Hyderabad | ||
Nasjonalitet | Hyderabad (1911–) | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the British Empire (1917)[5] Det kongelige Victoriakjedet (1946) Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John | ||
Osman Ali Khan, Asaf Jah VII av Hyderabad (født 6. april 1886 i Hyderabad, død 24. februar 1967 samme sted) var nizam av staten Hyderabad fra 1911 til 1948. Han var den siste regjerende nizam i en stat som ble grunnlagt i 1724. Osman Ali Khan var muslim i en stat der 85 % av befolkningen var hinduer. Ved Indias uavhengighet i 1947 søkte han uavhengighet for Hyderabad, noe som førte til at India invaderte landet. Den tidligere herskeren ble i 1950 gjort til rajpramukh, seremoniell guvernør, i delstaten Hyderabad.
Bakgrunn og personlighet
[rediger | rediger kilde]Osman Ali Khan var sønn av nizam Mahbub Ali Khan og sin utadvendte fars rake motsetning. Faren beskrives som en generøs levemann, mens sønnen beskrives som en gjerrig, innesluttet einstøing, eller med mer velvilje, som dikter, filosof, eksentriker og dyktig administrator.[6] Karaktertrekkene tilskrives det vanskelige forholdet han hadde til sin far og sparsommeligheten forklares ved at han knapt fikk lommepenger.[7]
Faren tillot heller ikke at sønnen fikk skolegang ved Mayo College, slik den britiske resident ønsket, og dette er nevnt som en forklaring på at nizam Osman Ali Khan fant det vanskelig å forholde seg til andre fyrster i India og til omverdenen i allmennhet.[7] Nizamens eksentriske side kom også til uttrykk gjennom hans store interesse for biler.[8] Han ble også kjent for å ikke bry seg særlig om sin framtoning og foretrakk å kle på en enkel, noen mente uflidd, måte.[7] Dette til tross for at nizamen hadde ord på seg for å være verdens rikeste mann.[9]
Osman Ali Khan var en pliktoppfyllende muslim. Han viste sin toleranse for andre trosretninger ved slike ting som å være til stede ved hindufestivaler eller delta i den kristne midnattsmesse julaften.[10]
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]Osman Ali Khan arvet masnaden i 1911. I 1912 ble Salar Jung III statsminister, men ble gitt avskjed i 1914 fordi nizamen foretrakk en svak diwan eller statsminister.[11] Salar Jung III ble ikke erstattet og nizamen styrte alene inntil han i 1919 ble presset av britiske residens til å gjeninnføre embetet.[12]
Under første verdenskrig utstedte nizamen et dekret som oppfordret indiske muslimer til å delta på britenes side, selv om det betød å kjempe mot Det osmanske rike, under ledelse av sultanen, som også var kalif, islams øverste leder. Som belønning for denne lojaliteten ble Osman Ali Khan i 1918 gitt tittelen His Exalted Highness av britene. [7] Han var alene om å få denne æresbevisningen og hans posisjon som den ledende fyrste i India ble befestet.
I Osman Ali Khans tid som nizam fant det sted flere reformer av betydning, særlig innen statsadministrasjonen og i økonomi og samfunnsliv. Særlig viktig var utbyggingen av skolevesenet som fant sted fra 1920-tallet. Statens første universitet, Osmania University, ble åpnet i 1918 og fikk navn etter nizamen.
Det var i Osman Ali Khans regjeringstid også stadige forslag og utredninger om politiske reformer, men lite skjedde og nizamen bevarte sin maktposisjon. Hyderabad lå tilbake for utviklingen i andre fyrstestater og i Britisk India og nizamen hadde en defensiv holdning, der ting bare ble endret etter ytre press.[13] Ledende posisjoner, som statsministerposten, ble fylt av menn utenfra og nizamen maktet ikke å inkorporere brede lag av Hyderabads egen befolkning i det politiske system. Fra 1930-tallet ble politikken stadig mer polarisert, men nizamen maktet heller ikke å imøtekomme sosiale og politiske krav.[14] Samtidig ble Hyderabad dratt inn i de allindiske politiske prosessene, der de politiske partiene tok Hyderabad med i sine planer for Indias framtid og uavhengighet. I 1938 iverksatte hinduistiske organisasjoner en sivil ulydighetskampanje mot nizamens styre.[15]
Først etter andre verdenskrig åpnet nizamen for at de politiske partiene kunne spille en rolle i regjeringsdannelsen. På dette tidspunktet støttet Osman Ali Khan seg i økende grad til tanken om et muslimskstyrt Deccan, der hans eget dynasti representerte en effektiv administrasjon som sørget for ro og orden.[16] Dette støtte mot planene Kongresspartiet hadde for India etter uavhengigheten fra Storbritannia. Det ble derfor det ytterliggående muslimske partiet Ittihad som dominerte regjeringen.[17] Ittihad holdt seg med en paramilitær organisasjon, Razakar, som terroriserte både den hinduistiske og muslimske befolkningen og som deltok på regjeringens side i kampen mot bondeopprørerne i Telanganaopprøret.
utviklingsreformer
[rediger | rediger kilde]Bygging av større offentlige bygninger
[rediger | rediger kilde]Nesten alle de store offentlige bygningene og institusjonene i Hyderabad by, som Hyderabad High Court, Jubilee Hall, Nizamia Observatory, Moazzam Jahi Market, Kachiguda Railway Station, Asafiya Library (State Central Library, Hyderabad), Assembly Hall, Hyderabad Museum nå kjent som State Museum; sykehus som Osmania General Hospital, Government Nizamia General Hospital og mange andre bygninger ble bygget i hans regjeringstid.[18][19]
Utdanningsreformer
[rediger | rediger kilde]Ved å donere til store utdanningsinstitusjoner over hele India, introduserte han mange utdanningsreformer i hans regjeringstid. Opptil 11 % av budsjettet hans ble brukt på utdanning.[20] Skoler, høyskoler og en avdeling for oversettelse ble opprettet. Grunnskoleopplæringen ble gjort obligatorisk og gitt gratis for de fattige.
Osmania University
[rediger | rediger kilde]Han grunnla Osmania University i 1918 gjennom en kongelig firma[21] Det er et av de største universitetene i India
Konflikt med India
[rediger | rediger kilde]Ved Indias deling og uavhengighet i 1947 ble de mange fyrstestatene tvunget til å velge om de ville slutte seg til India eller Pakistan. For statene der herskeren var av en annen religion enn flertallet i befolkningen, slik som i Hyderabad, kunne dette være problematisk. Den hinduistiske flertallsbefolkningen mobiliserte for tilslutning til India, det muslimske mindretallet for tilslutning til Pakistan. I Hyderabad, som var helt omsluttet av det som ble det nye, selvstendige India, valgte nizam Osman Ali Khan å heller søke å opprettholde en selvstendig stilling for staten Hyderabad.[22] Han formulerte en politikk som gikk ut på at Hyderabad skulle være uavhengig av en ny indisk stat, fortrinnsvis i direkte forbindelse med Storbritannia og med britiske tropper stasjonert i Hyderabad.[23]
En ettårig stillstandsavtale mellom nizamen og Indias regjering ble inngått i november 1947, men situasjonen i Hyderabad forverret seg og konflikten med India tiltok. Osman Ali Khan ba om støtte fra Georg VI og appellerte til FN om å behandle Hyderabads sak, begge deler forgjeves. I september 1948 invaderte India staten. Etter noen få dagers krig overga nizam Osman Ali Khan seg. Han ble fratatt sin makt og en militærguvernør ble innsatt for å styre staten.[24]
Osman Ali Khan ble behandlet mildt av den indiske regjering, som ikke hadde intensjoner om å fjerne nizamdynastiet.[25] Etter den indiske overtakelsen av staten fulgte Osman Ali Khan den indiske regjerings ønsker og trakk appellen til FN. Nizamens store privateiendom gikk imidlertid tapt.
Som en forsonende handling ble Osman Ali Khan i 1950 utnevnt til seremoniell guvernør av delstaten Hyderabad med tittelen rajpramukh.[7] Han beholdt denne stillingen til 1956, da delstaten ble delt opp etter språkgrenser. Osman Ali Khan levde deretter et tilbaketrukket liv i King Kothi-palasset.
Ekteskap og familie
[rediger | rediger kilde]Osman Ali Khan giftet seg første gang i 1906 med Azam-un-Nisa Begum, også omtalt som Dulhan Pasha Begum. Med sin første kone fikk han sønnene Himayat Ali Khan (1907–1970) og Shajaat Ali Khan (1907–1987) og datteren Shahzadi Pasha.
I 1931 sørget Osman Ali Khan for en ekteskapsallianse mellom verdens to ledende muslimske dynastier, da han giftet bort sønnene til en datter og en niese av Abdülmecid, tidligere sultan av Det osmanske dynastiet og kalif, som da var i eksil i Nice.[26] Arveprinsen, Azam Jah Himayat Ali Khan inngikk ekteskap med prinsesse Dürrüşehvar.
Han hadde også tre andre koner og omkring førti konkubiner. I 1955 var 33 av hans barn i live.[7]
Det kom til brudd mellom Osman Ali Khans og hans eldste sønn. Nizamen bestemte derfor at titlene skulle gå i arv til barnebarnet Barkat Ali Khan (født 1933). Han har siden Osman Ali Khans død i 1967 vært overhode for Asafdynastiet.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Osman Ali Khan hadde en rekke titler og mottok flere britiske utmerkelser. Han ble i 1911 storkommandørridder av Indias stjerneorden og i 1917 storkorsridder av Order of the Bath.[27] For sin støtte i første verdenskrig hedret britene ham med den arvelige tittelen His Exalted Highness. Han fikk også tittelen Faithful Ally of the British Government.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Osman Ali, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Osman-Ali, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Fürst Osman Ali Khan, Munzinger IBA 00000007470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Osman Ali Khan, Asaf Jah VII, SNAC Ark-ID w6xk9nmd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 30413, side(r) 12680[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aram Bakshian Jr. og Geoffrey D. Schad: «Hyderabad: Shadow of Empire», History Today, bd. 39, nr. 1, 1989, s. 20, 24 og 26.
- ^ a b c d e f Barbara N. Ramusack, «Asaf Jah VII (1886–1967)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
- ^ Bakshian Jr. og Schad, s. 26.
- ^ Bakshian Jr. og Schad, s. 25–26.
- ^ Bakshian Jr. og Schad, s. 24 og 26.
- ^ Lucien D. Benichou: From Autocracy to Integration: Political Developments in Hyderabad State (1938–1948), Hyderabad: Orient Longman, 2000, s. 42.
- ^ Benichou, s. 42 og 46.
- ^ Leonard 1978, s. 91.
- ^ Leonard 1978, s. 91f.
- ^ Leonard 1978, s. 92.
- ^ Leonard 1978, s. 94.
- ^ Benichou, s. 197ff.
- ^ https://www.livemint.com/Politics/45tpr4Hlxyc5g51QtwjuKJ/100-years-of-Osmania-University-the-hub-of-Telangana-agitat.htm[død lenke]
- ^ http://www.thehansindia.com/posts/index/Telangana/2016-06-03/Kacheguda-station-scripts-100-years-of-history/232405
- ^ https://archive.siasat.com/news/nizam-hyderabad-mir-osman-ali-khan-was-perfect-secular-ruler-812716/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2020. Besøkt 25. april 2020.
- ^ Taylor C. Sherman: «The integration of the princely state of Hyderabad and the making of the postcolonial state in India, 1948–56», Indian Economic & Social History Review, bd. 44, nr. 4, 2007, s. 492ff.
- ^ Benichou, s. 172.
- ^ Sherman, s. 495.
- ^ Benichou, s. 236–237.
- ^ Angma Dey Jhala: Empires in Perspective. Royal Patronage, Power and Aesthetics in Princely India, London: Pickering & Chatto Publishers, 2011, s. 35–36.
- ^ Hyderabad State List of Leading Officials, Nobles and Personages, Hyderabad: Residency Government Press, 1937, s. 5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Asaf Jah VII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons