Diwan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tanjore Madhava Rao var diwan av Travancore (1857–1872), Indore (1873–1875) og Baroda (1875–1882).

Diwan eller dewan er en embetstittel som ble benyttet i Mogulriket og i fyrstestatene i India som var underlagt Storbritannia som vasallstater i kolonitiden fram til 1948.[1]

Tittelen ble opprinnelig benyttet om den fremste skatteoppkreveren i en provins i Mogulriket. Vedkommende hadde ansvar for skatteinnkreving og andre finanssaker, men hadde også domsmakt i sivilrettslige saker. Disse fullmaktene ble kalt diwani, som også kan vise til territoriet innkrevingsretten gjaldt i. Det britiske Ostindiakompaniet fikk i 1764 tilstått diwani av stormogulen og fikk dermed rett til å kreve inn inntekter i Bengal og ble på den måten en faktor som statsmakt i India.[2]

Etter hver som Mogulriket gikk i oppløsning og mindre, selvstendige enheter vokste fram, gikk tittelen over til å betegne den fremste tjenestemannen ved de ulike herskernes hoff. Tittelen diwan ble benyttet for førsteministeren, også kalt statsministeren eller finansministeren, i de indiske fyrstestatene.

Diwan kunne også benyttes som tittel for fremstående indiske tjenestemenn i statsetater og i privat virksomhet. Den kan også benyttes som ærestittel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivor Lewis: Sahibs, nabobs, and boxwallahs. A dictionary of the words of Anglo-India, Delhi: Oxford India Paperbacks, 1997, s. 100.
  2. ^ Barbara N. Ramusack: The Indian princes and their states, (The New Cambridge History of India, III:6), Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 25.