Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Majlis-e-Ittihad-ul-Muslimeen, også kalt bare Ittihad, var et politisk parti i fyrstestaten Hyderabad. Det appellerte i hovedsak til landets muslimske befolkning. Hyderabad hadde en befolkning med et flertallet på 85 % var hinduistisk, og der 10 % var muslimer. Partiet ble grunnlagt i 1927 og opphørte da India i 1948 innlemmet staten Hyderabad med militærmakt.

Ittihad holdt i tiåret etter etableringen en lav politisk profil og arbeidet mest som en religiøs og sosial reformbevegelse.[1] Mot slutten av 1930-tallet, da Hyderabads hinduer mobiliserte for politiske rettigheter og reformer, fikk partiet en klarere politisk profil og ble talerør for tanken om en Hyderabad som uavhengig, islamsk stat. Det var motstander av politiske reformer. Partiet var lojal mot herskerdynastiet i Hyderabad og hadde nizamens sympati.

I 1938 skaffet partiet seg en paramilitær organisasjon, kalt Razakar, som først ble benyttet til parader og vakthold ved møter, men som senere utviklet seg til en militant og voldelig organisasjon. Fra 58 partiavdelinger vokste partiet til det i 1944 hadde en partiorganisasjon med 450 avdelinger.[2]

Partiets leder fra 1939 til 1944 var den karismatiske Muhammad Bahadur Khan, kjent med tittelen Bahadur Yar Jung. Da han døde i 1944 ble partiet overtatt av en mer radikal leder. I desember 1946 ble Kasim Razvi valgt til partileder. Razakar-bevegelsen ble militarisert og Ittihad avviste forhandlinger med India over spørsmålet om Hyderabads tilslutning til den indiske unionen i forbindelse med uavhengigheten fra Storbritannia.[3] Partiet ble en maktfaktor og en av partiets støttespillere, Laik Ali, ble i 1947 statsminister.[4] I september 1948 invaderte India staten Hyderabad og Ittihad ble forbudt.

I 1958 ble partiet All India Majlis-e-Ittehadul Muslimeen dannet. Det har tyngdepunkt i det som en gang var fyrstestaten Hyderabad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lucien D. Benichou: From Autocracy to Integration: Political Developments in Hyderabad State (1938–1948), Hyderabad: Orient Longman, 2000, s. 90–91.
  2. ^ Benichou, s. 93.
  3. ^ Benichou, s. 176–177.
  4. ^ Benichou, s. 197f, 206.