Hopp til innhold

Orkanen Katrina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Orkanen Katrina
Kategori 5-tropisk orkan (SSO)
Orkanen Katrina nær maks intensitet den 28. august 2005.
Dannet 23. august 2005
Oppløst 30. august 2005
Kraftigste
vinder
280 km/h (75 m/s) (1 minutts varighet)
Laveste lufttrykk 902 mbar (hPa; 26.65 inHg)
Døde 1833 bekreftet omkommet
Skader Store oversvømmelser spesielt i New Orleans hvor dikene som beskytter byen sviktet da stormfloen kom.
Kostnad 90,1 milliarder dollar (2010 USD)
Områder
rammet 		Bahamas’ flagg Bahamas, Floridas flagg Florida, Cubas flagg Cuba, Louisianas flagg Louisiana (spesielt New Orleans med forsteder), Mississippi og Alabamas flagg Alabama
En del av
Den atlantiske orkansesongen 2005
Oversvømmelsen i New Orleans.

Orkanen Katrina var en tropisk orkan, som ble dannet 23. august 2005 over sørøstre Bahamas. Den traff USAs sydøstkyst 29. august. Katrina var en av de mest kostbare naturkatastrofen som hadde truffet USA.

Katrina nærmet seg New Orleans søndag 28. august, og ble vurdert til å være så farlig at over av én million mennesker ble evakuert. Orkanen ble til den 23. august, og ble av USAs nasjonale orkansenter NHC skalert til det maksimale femte trinn på Saffir-Simpson-skalaen. Da orkanen mandag 29. august trakk inn over USAs sydøstkyst, var den nedskalert til tredje trinn, dvs. fortsatt en sterk orkan.

På det største var øyet av orkanen 48 kilometer i diameter. I en periode steg vannstanden med omkring 2 centimeter hvert femte minutt. Orkanen var ifølge NHC den tredje kraftigste orkan som har trukket inn over USAs kyst siden målingenes begynnelse.

Perioden etter orkanen forsterket problemene. Spesielt var situasjonen ille rundt New Orleans, hvor brudd i dikene forårsaket oversvømmelser i hele byen. Området var lenge et katastrofeområde. Det området som ble erklært føderalt katastrofeområde var plassert under administrasjon av det amerikanske sivilforsvarsorganet FEMA og nasjonalgarden. På tross av mange rapporter om det motsatte ble det ikke erklært unntakstilstand.

Gjenværende mennesker i New Orleans ble bedt om å trekke til sportsarenaen Louisiana Superdome og konferansesenteret Ernest Morial Convention Center. Titusener av mennesker fulgte oppfordringen, noe som fullstendig overveldet rednings- og vaktmannskapene. Tilgangen på mat og vann var dårlig, og sanitæranleggene brøt fullstendig sammen. Sammen med varmen gjorde dette forholdene svært dårlige. Samtidig ble flyktningene nektet å forlate senteret igjen, og evakueringen tok til bare fredag 2. september, og var fremdeles i gang mandag 5. september.[1]

I New Orleans tok det lang tid å reparere skadene. Ennå midt i oktober 2005 var det 300 000 mennesker som hadde flyktet og ikke vendt tilbake, og antallet innbyggere som overnatter hver natt var estimert til rundt 60 000, langt lavere enn den halve millionen som overnattet før Katrina. Ennå var ikke en eneste offentlig skole åpnet, og bare to av byens åtte sykehus var i drift.[2]

Tap av menneskeliv

[rediger | rediger kilde]

Det tok også langt tid å få et begrep om katastrofens omfang. Den 31. august ble 116 mennesker bekreftet omkommet som en direkte konsekvens av orkanen. I tillegg var 19 døde på grunn av indirekte omstendigheter. I tiden like etter orkanen traff land var det fryktet at de reelle dødstall kunne være betraktelig høyere. 1. september var tallet på savnede rundt 20 000. Ordfører i New Orleans, Ray Nagin, uttalte 31. august at tallet på omkomne «antageligvis var flere tusen». 4. september kom en lignende bekreftelse fra Michael Leavitt, leder for det amerikanske sosialdepartementet (engelsk: US Health and Human Services).

12. september var det fremdeles bare 426 bekreftet omkommet. «Antallet døde etter Katrina-katastrofen er veldig mye lavere enn myndighetene har fryktet», uttalte generalløytnant Russel Honore, leder for det militære hjelpearbeidet.[3] BBC meldte 19. september at 710 lik var hentet ut, og 22. september meldte nyhetsbyrået AP at det offisielle dødstallet var oppjustert til 1060.[4] Senere er det oppjustert til 1833.[5]

Materielle skader

[rediger | rediger kilde]

For første gang i historien ble det utsendt evakueringsordre for New Orleans, fordi 70 prosent av byen lå under havoverflaten, og stormfloen i forbindelse med stormen ventet å nå åtte meter over normalen. En bølgemålingbøye på havet målte 15 meter høye bølger før sendeslutt. Eksperter estimerer at en million mennesker kan bli hjemløse.[6]

Mer enn 5 millioner husholdninger ble strømløse i stormområdet, og det antas at det ville ta flere måneder før strømforsyning er reetablert.

Tidlige beregninger av ødeleggelsene stipulerte at stormen hadde forårsaket skader tilsvarende 12-25 milliarder dollar.[7] Delstaten Mississippi ble hardest rammet. 19. september meldte BBC at skadene var regnet sammen til 125 milliarder dollar, noe som gjør dette til den mest økonomisk kostbare naturkatastrofen i USA noensinne. BBC siterte også firmaet Risk Management Solutions, som beregner de forsikrede tapene til 60 milliarder fra totalen på 125 milliarder.

I New Orleans brast et dike, slik at det åpnet seg en hull med en lengde på to kvartaler. Blant annet ble Tulane-sykehuset oversvømmet, slik at første etasje måtte evakueres ettersom vannet nådde taket.

Ifølge Det hvite hus har et område på 234 000 km² blitt berørt av orkanen – et område på størrelse med Storbritannia.

Oversvømmelse i New Orleans

1. april 2006 hadde Bush-administrasjonen forsøkt å tildele 105 milliarder dollar til reparasjoner og gjenoppbygging, noe som gjorde Katrina til den til da mest kostbare naturkatastrofen i USA.[8]

Andre økonomiske konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Det rapporteres om dramatiske økninger i bensinprisene rundt i hele Nord-Amerika, samtidig som myndighetene har begynte å tappe av den strategiske oljereserven. 10 % av raffineringskapasiteten i USA ligger i området og er helt eller delvis ute av drift. I tillegg så har 20 eller flere oljerigger slitt seg, sunket eller er savnet på havet.[9]

President Bush har midlertidig løftet det som kalles The Jones Act, som forbyr utenlandske selskaper å frakte olje til USA.[10]

Orkanen kan redusere USAs bruttonasjonalprodukt med så mye som 0,5%, har finansminister John W. Snow uttalt.[11] Dette skyldes økte drivstoffkostnader og tap hos de lokale bedriftene. Snow la til at bruttonasjonalprodukt året etter kan komme til å ligge 0,5% over 2005, på grunn av gjenreisning og gjenoppbygging i de berørte områdene.

Ifølge kongressens budsjettkontor kan så mye som 400 000 jobber ha gått tapt. BBC meldte 19. september at det var registrert 68 000 arbeidsledige som en følge av stormen.

Organisert respons

[rediger | rediger kilde]
En lastebil fra Nasjonalgarden bringer forsyninger til Superdomen

Den organisert responsen til Katrina begynte før stormen, da FEMA starter forberedelser som inkludert alt fra logistikk til et gravleggingslag med lastebiler med kjølehenger. Mer en 11 000 soldater fra Nasjonalgarden samt 7 7200 soldater i aktiv tjeneste er for tiden (2. september) stasjonert i regionen for å hjelpe til. Et antall på 10 000 soldater fra Nasjonalgarden blir mobilisert i øyeblikket.

Det amerikanske senatet har bevilget $10,5 milliarder i nødhjelp. Representantenes hus godkjente forslaget 2. september uten debatt.

Nasjonalgarden

[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige mobiliseringen av Nasjonalgarden ble påvirket av at 35% av styrkene Louisiana National Guard var sendt til Irak, inkludert egnet utstyr som HMMWV feltvogner som kunne vært i stand til å forsere vannmassene. Avtaler delstatene imellom reduserte ulempene ved dette noe, da gardister fra nabostatene ble mobilisert i innledningsfasen.

Kystvakten

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske kystvakten svarte med å flytte så mange helikoptre som mulig til området, inkludert så langt unna som Cape Cod, Massachusetts. 500 reservister ble også mobilisert.

Marinen

[rediger | rediger kilde]
Fra et helikopter over New Orleans 30. august

Den amerikanske marinen sendte også styrker til området like etter orkanen traff[12]:

De amfibiske landingsskipene bærer CH-53 Sea Stallion og SH-60 Sea Hawk helikoptre som tidlig ble satt inn i redningsoperasjonen. «Harry S. Truman» var kommandosenteret for marinens operasjoner i området.

Generalløytnant Russel L. Honoré fra den amerikanske hæren ble utnevnt som øverstkommanderende for de militære styrkene, og satte opp hovedkvarter på Camp Shelby i Mississippi.

Annen ikke-militær respons

[rediger | rediger kilde]
C-17 Globemaster III laster opp nødhjelp

FEMA sendte 10 redningslag fra rundt i landet til området for å lete etter overlevende, samt 23 førstehjelpslag. De samarbeidet også med den amerikanske samferdselsdepartementet om å sende 1 700 lastebiler med vann, is og feltrasjoner. Departementet sendte også 390 lastebiler med vann, presenninger, campingvogner og gaffeltrucker nedover.

Den amerikanske offentlige helsetjesten aktiviserte kriseberedskapen sin og sendte dusinvis med personell for å koordinere den medisinske nødhjelpen. Selv om flyplassene i området er stengt så sendte luftfartsverket personell for å hjelpe til å gjenåpne en rullebane på Louis Armstrong New Orleans International Airport slik at nødhjelp kunne flys inn.

Skoler og høyskoler i Texas, Louisiana og Arizona[13]) tar inn studenter som har blitt hjemløse, selv de fra utenfor delstaten.[14]

Amerikanske Røde Kors mobiliserte den største hjelpeaksjonen i sin 124-årige historie. Mer enn 250 lastebiler med nødhjelp ble først sendt nedover.[15] Den 11. september hadde organisasjonen gitt husly til rundt 160 000 evakuerte og servert 6 millioner måltider. De drev også 675 mottak i 23 forskjellige delstater. Den store mobiliseringen engasjerte rundt 23 000 mennesker, som fra midten av september trengte avløsning. Røde Kors gikk derfor ut 11. september og varslet at de trengte 40 000 nye frivillige.[16]

Amerikanske radioamatører mobiliserte, men hadde i begynnelsen problemer med å slippe inn i området. De forsøkte å hjelpe hjelpeorganisasjonene fra utenfor den farlige sonen[17], og støttet blant annet Røde Kors' aktiviteter. 11. september gikk radioamatørorganisasjonen ARRL ut og ba om enda flere frivillige, da vanlige kommunikasjonsmidler i området fremdeles var upålitelige.[18]

Mange land, mange av de fattigere enn USA, tilbød nødhjelp. Amerikanske myndigheter reverserte 4. september en tidligere politikk om å takke nei til slik hjelp.

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 23. august – NHC sendte ut orkanvarsel
  • 23. august – Orkanen oppsto
  • 26. august – Katrina ble oppgradert til kategori 2, etter den samlet styrke i Mexicogulfen
  • 27. august – Katrina ble oppgradert til kategori 3, og president Bush erklærte Louisiana for katastrofeområde
  • 28. august – Katrina ble oppgradert til kategori 4, New Orleans fikk evakueringsvarsel av ordfører C. Ray Nagin, togtrafikken i området ble redusert
  • 29. august – Orkanen traff kysten ved Grand Isle, Louisiana
  • 30. august – Stormsenteret var inne i landet, omtrent 55 kilometer fra Tupelo i Mississippi. Flomsperringene rundt New Orleans brøt sammen og storparten av byen ble oversvømt. 55 var bekreftet omkommet.
  • 31. august – Ca. 135 var bekreftet omkommet (dødstallet blir stadig endret da dødsfall som ikke var direkte relatert til orkanen har blitt ført inn og ut av listene). Amerikanske styresmakter melder at de siste restene av orkanen har blitt absorbert mellom to værfronter i sørøstre Canada.
  • 1. september – Rundt 20 000 mennesker er fremdeles savnet.
  • 2. september – Representantenes hus godkjenner vedtaket om en nødhjelpspakke på USD 10,5 milliarder uten debatt. Evakueringen av Superdomen begynner i det små. President Bush besøker Alabama, Mississippi og Louisiana.
Oversvømmede områder pr. 3. september.
  • 3. september – Den amerikanske hærens ingeniørstyrker begynner å frakte inn pumper og aggregater fra rundt om i landet.
  • 4. september – Det meldes om to store og en rekke små branner i New Orleans. Det er ikke meldt om noe forsøk på slukningsarbeid. Amerikanske myndigheter åpner for hjelp fra andre land.
  • 5. september – Myndighetene i forstaden Jefferson Parish i New Orleans lar de evakuerte returnere midlertidig for å redde eiendelene sine.
  • 6. september – Amerikanske myndigheter melder at et dike i New Orleans er tettet og pumping har begynt. Som et svar på massiv kritikk av myndighetene erklærer president Bush at han skal lede en granskning av hvordan hjelpearbeidet har blitt ledet.
  • 7. september – Borgermester Nagin autoriserer tvangsevakuering av de gjenværende innbyggerne i New Orleans, samtidig som myndighetene melder om tre dødsfall etter kontakt med forurenset flomvann. 3 av byens 148 permanente pumper er i tilbake i drift.
  • 8. september – 25 000 likposer blir sendt til området i beredskap. President Bush erklærer 16. september som minnedag for de omkomne.
  • 9. september – FEMA-direktøren Michael Brown blir fjernet fra stillingen som øverste leder for redningsoperasjonen på bakken; hans erstatning blir viseadmiral Thad W. Allen fra Kystvakten.
  • 26. september – New Orleans åpner offisielt, etter at orkanen Rita forårsaket forsinkelser i prosessen.
  • 28. september – Politimester Eddie Compass i New Orleans trekker seg fra stillingen sin.
  • 1. oktober – Offisielt antall omkomne er 1 135 mennesker.
  • 5. oktober – Borgermester Nagin erklærer at New Orleans må si opp halvparten av arbeidsstokken i løpet av de neste to ukene.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ CNN.com: Evacuees wait as relief efforts build (engelsk)
  2. ^ Time Magazine
  3. ^ Aftenposten: Dødstallene blir mye lavere
  4. ^ Dagbladet: 1060 døde
  5. ^ Knabb, Richard D; Rhome, Jamie R; Brown, Daniel P; National Hurricane Center (December 20, 2005) (PDF). Hurricane Katrina: August 23 – 30, 2005 (Tropical Cyclone Report). United States National Oceanic and Atmospheric Administration's National Weather Service.
  6. ^ CBC News: Katrina weaker but packing a punch
  7. ^ Bloomberg.com: Katrina Claims May Rival $16 Bln Northridge Quake Arkivert 10. september 2005 hos Wayback Machine.
  8. ^ The Boston Globe: Ex-chief says FEMA readiness even worse (lest 24. mai 2006)
  9. ^ Yahoo News
  10. ^ Reuters[død lenke]
  11. ^ «CNN Money». Arkivert fra originalen 8. september 2005. Besøkt 9. september 2005. 
  12. ^ US Navy Arkivert 2. september 2006 hos Wayback Machine.
  13. ^ [1]
  14. ^ Yahoo News
  15. ^ «Amerikanske Røde Kors». Arkivert fra originalen 7. september 2005. Besøkt 2. september 2005. 
  16. ^ Aftenposten
  17. ^ ARRL Arkivert 10. september 2005 hos Wayback Machine.
  18. ^ ARRL

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Orkanen_Katrina&oldid=24346065»