Orderud-saken
| Orderud-saken | |||
|---|---|---|---|
_G%C3%85RD_-_S%C3%B8rum.jpg) | |||
| Dato | 22. mai 1999 | ||
| Sted | Orderud gård, Sørum, Norge | ||
| Utfall | Tre personer drept, fire personer dømt for medvirkning til drapene | ||
| Antall døde | Marie Orderud (84) Kristian Orderud (81) Anne Orderud Paust (47) | ||
| Etterforskere | Sørum lensmannskontor Kripos | ||
| Tiltalt | Per Kristian Orderud, Veronica Orderud, Kristin Kirkemo, Lars Grønnerød | ||
| Siktelse | Fire tiltalt for medvirkning til drap | ||
| Domfellelser | Dom i Lagmannsretten, fastholdt av Høyesterett:
| ||
| Status | Samtlige domfelte løslatt etter ferdigsonet straff. Grønnerød død i 2019. | ||
| Posisjon | |||
 Orderud-saken 59°58′32″N 11°15′06″Ø | |||
Orderud-saken dreide seg om et drap på tre personer på Orderud gård i Sørum, i mai 1999. Fire personer ble dømt for medvirkning til drapene, men ingen for selve gjerningene. De dømte begjærte i 2017 gjenopptakelse av saken. Begjæringen ble avslått av gjenopptakelseskommisjonen 17 juni 2024.[1]
Faktum[rediger | rediger kilde]
Natt til pinseaften 22. mai 1999 ble Kristian Magnus og Marie Orderud, samt deres datter Anne Orderud Paust, skutt og drept i kårboligen på gården Orderud i Sørum. Fire personer ble tiltalt og dømt for medvirkning til trippeldrapet:
- Per Kristian Orderud (Kristian og Maries sønn og Annes bror),
- Veronica Orderud (Pers daværende kone),
- Kristin Kirkemo (Veronicas søster) og
- Lars Grønnerød (Kristins tidligere kjæreste)
Det er ikke kjent hvem som faktisk utførte drapene, og ingen er derfor dømt for dette.
Det var en pågående strid mellom Kristian Orderud og Per Orderud om gården, og påtalemyndigheten hevdet at dette var motivet for trippeldrapet. Anne Orderud Paust ble, henholdsvis ti og ni måneder tidligere, utsatt for to attentater. I juli 1998 ble det funnet sprengstoff under hennes og ektemannen, Per Pausts bil, da den sto parkert utenfor Forsvarsdepartementet. Deretter ble det i august 1998 funnet en gassbeholder og bensinsøl utenfor parets leilighet på Skillebekk i Oslo, hvor hensikten etter all sannsynlighet har vært å sette fyr på leiligheten, og saken ble etterforsket som forsøk på mordbrann.[2] Både Anne Orderud Paust og hennes foreldre sa da i avhør at den pågående gårdskonflikten kunne være motiv for dette.
Etterforskning og tiltale[rediger | rediger kilde]
Politiet begynte sin granskning av kårboligen på Orderud gård 23. mai 1999 kl. 12.18. De tre ofrene var alle truffet av flere skudd, to av ofrene var truffet med nakkeskudd. Skuddene mot nakken til Anne Orderud Paust og Kristian Magnus Orderud var avfyrt på mindre enn 5 centimeters avstand. Det var brukt to ulike våpen under drapene: en revolver kaliber 38 og en pistol kaliber 22.[3]
Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød ble pågrepet og siktet for brudd på våpenloven 11. juni 1999. Deretter ble Per Kristian Orderud og Veronica Orderud pågrepet og siktet for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap 14. juni 1999. Samtidig ble siktelsen mot Kirkemo og Grønnerød utvidet til å omfatte det samme. De fire siktede satt så varetektsfengslet fram til Eidsivating lagmannsrett 29. november 1999 bestemte at de skulle løslates fra varetekt.[4]
Politiet mente seg ferdig med etterforskningen av Orderud-saken 25. april 2000 og sendte sin innstilling til Oslo statsadvokatembeter. Statsadvokaten var imidlertid ikke fornøyd med etterforskningen og sendte saken tilbake til politiet. Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjorde 15. mai 2000 at Per Kristian Orderud ikke fikk dødsboet etter sine foreldre til privat skifte. Utvalget mente at straffesaken måtte avgjøres før arveoppgjøret kunne starte. Politiet mente seg for annen gang ferdig med etterforskningen 27. september 2000 og sendte på nytt saken til Oslo statsadvokatembeter. Denne gangen var Statsadvokaten fornøyd, og i slutten av oktober fikk Riksadvokaten saken. Riksadvokaten avgjorde 3. januar 2001 at alle de fire siktede skulle tiltales for overlagt drap.[4]
Straffesaken[rediger | rediger kilde]
Nes Herredsrett[rediger | rediger kilde]
Rettssaken startet i Nes Herredsrett 18. april 2001,[3] og dom ble avsagt 22. juni 2001. Ekteparet Orderud og Kirkemo ble her dømt til 21 års fengsel for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap. Grønnerød ble dømt til 2,5 års fengsel for uaktsom medvirkning til drap.
Eidsivating lagmannsrett[rediger | rediger kilde]
Saken ble anket videre til lagmannsretten. Ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo anket skyldspørsmålet etter eget ønske og hevdet de var uskyldig dømt. Grønnerød anket derimot ikke. Det meste av hans straff var allerede sonet i varetekt, og han ønsket å bli ferdig med saken. Derimot valgte påtalemyndigheten å anke Grønnerøds straffeutmåling fordi den mente at dommen hans var for mild. Behandlingen startet i Eidsivating lagmannsrett 14. januar 2002, og dom ble avsagt 5. april 2002.
Per Orderud ble dømt til 21 års fengsel samt fradømt arveretten til gården. Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo ble dømt til 16 års fengsel. Lars Grønnerød ble dømt til 18 års fengsel.
Anke til Høyesterett[rediger | rediger kilde]
Kirkemo anket til Høyesterett, men denne ble forkastet 20. desember 2002. Hun var den eneste som fikk prøve anken i Høyesterett.
Bevismateriale og vitneførsler (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Vitnet Tommy Benjaminsen[rediger | rediger kilde]
Tommy Benjaminsen (født Tommy Karlsen) var et av vitnene i saken. Han var først siktet for falsk forklaring, men siktelsen ble etter nesten to år henlagt av påtalemyndigheten, og han slapp straff.
Benjaminsen hevdet i avhør at han var sammen med Kristin Kirkemo natt til 22. mai 1999 og at de sammen kjørte ut Aftenposten. Benjaminsen hevdet å ha brukt Kirkemos telefon den aktuelle natten for å ringe vitsetelefoner, og telefonutskrifter bekrefter de oppringningene han refererte til. Hans forklaring ble ikke trodd, og han ble siktet. Politiet mistenkte Benjaminsen for å ha lånt Kirkemos telefon uten at hun selv var med den aktuelle natten.
Barnålsporet[rediger | rediger kilde]
Blant Kirkemos eiendeler ble det av politiet funnet to furunåler, henholdsvis på en ullsokk og på en parykk. Sporet ble blant annet undersøkt av Planteforsk på Ås.
Høsten 2002 bestemte statsadvokatembetet at nye DNA-undersøkelser av barnålene ikke skulle gjennomføres, og dette ble påklaget av ekteparet Orderud. De krevde at barnålsporet ble gransket, da de mente at disse barnålene kunne stamme fra skogen rundt kårboligen, og at dette kunne svekke Kirkemos alibi for drapsnatten.
Harald Olsen klaget på vegne av «Foreningen Per og Veronicas venner» over at barnålene ikke ble utlevert, men statsadvokaten nektet å imøtekomme dette og begrunnet det med at bevisene kunne bli ødelagt.
I juli 2004 bestemte riksadvokat Tor-Aksel Busch at politiet skulle avslutte granskningen av barnålsporet. Dette var etter nesten to års saksbehandling. Hans begrunnelse var at ytterligere DNA-undersøkelse hverken ville styrke eller svekke Kirkemos alibi, eller rokke ved hennes forklaring om at hun aldri har vært i denne skogen.
Riksadvokaten ville heller ikke omgjøre statsadvokatens beslutning, men åpnet for at Veronica Orderuds forsvarer kunne få barnålene til å få gjennomført egne undersøkelser, dersom de andre domfelte godkjente dette.
«Foreningen Per og Veronicas venner»[rediger | rediger kilde]
Foreningen ble dannet av venner og familie av ekteparet som støttet dem og trodde på deres forklaring om at de var uskyldige. I august 2004 utlovde venneforeningen en dusør på 1 millioner kroner til det tipset som kunne føre til en fullstendig oppklaring av Orderud-saken.
To av dem som uttalte seg på vegne av foreningen, er Veronica Orderuds onkel, Bernt Holen, og Per Orderuds fetter, Lars Martin Orderud.
Orderud gård[rediger | rediger kilde]
Slektsnavnet Orderud stammer fra gårdsnavnet Olerud, som også skrives Orderud. Gårdsnavnet blir i den lokale dialekten uttalt o`leru med tykk l. Denne uttalen har vært grunnlaget for skrivemåten med rd i stedet for l. Opprinnelsen av navnet er Ólofarruð, som betyr «Olofs rydning».
Per Orderud kjøpte gården Olerud, inkludert bygninger, tomter og jordbruksarealer, for et banklån på 2,9 millioner kroner i oktober 2004. Mens han sonte, var bygningene utleid, og jorden forpaktet bort. Avdragene ble betalt med inntekten fra utleie. Han inngikk en avtale med dødsboet om at tomter ikke kunne skilles ut og selges før i 2016. Skulle det bli solgt tomter før 2016, skulle gevinsten tilfalle nåværende arvinger, Per Orderuds mange fetre og kusiner på mors- og farssiden.[5] Han ble selv fradømt arveretten etter sine foreldre, og måtte derfor betale 2,9 millioner kroner for å få eierskap til gården. Etter 15 års soning flyttet han hjem igjen og bodde per 2018 i hovedhuset, mens gårdsdriften fortsatt var bortforpaktet.[6]
Gjenopptakelseskrav[rediger | rediger kilde]
Varsel om krav om gjenopptakelse 2009[rediger | rediger kilde]
Tore Sandberg uttalte den 12. mars 2009 at han hadde nye opplysninger i Orderud-saken. Den 20. mars la han frem deler av en bevismengde han mente kaster nytt lys over saken, og opplyste at han på grunnlag av disse forberedte en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Blant de nye opplysningene var et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere var oppdaget. I tillegg til dette kom vitner som ikke tidligere var avhørt, og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Aktoratet i Orderud-saken mente derimot at dette ikke var nok til å få saken tatt opp på nytt.
Tilknytning til Etterretningstjenesten?[rediger | rediger kilde]
NRK Brennpunkt hevdet[når?] i en dokumentar om saken at flere godt orienterte kilder uavhengige av hverandre mente at Anne Orderud Paust og Per Paust var tilknyttet Etterretningstjenesten. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, ble nektet innsyn i noe av E-tjenestens materiale fra tiden rundt Per Pausts død og drapet på Anne Orderud. Ifølge dokumentaren kunne flere av de involverte i Orderud-saken ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan. Samtidig kunne det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke hadde fått se. Brennpunkts kilder viste til at det skulle finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.[7]
Begjæring om gjenopptakelse 2017–2024[rediger | rediger kilde]
Tore Sandberg varslet den 2. mai 2017 at han sammen med Orderud-ekteparets advokat Frode Sulland hadde begjært trippeldrapssaken gjenopptatt. Sammen med Per og Veronica Orderud leverte Tore Sandberg den 22. juni 2018 søknaden om å få saken vurdert på nytt.
Søknaden var på over 1 000 sider, og skulle blant annet belyse en del momenter som helt eller delvis angivelig gjorde at tidligere bevismateriale må forkastes.
Gjenopptakelseskommisjonen kunngjorde 17. juni 2024 at den hadde besluttet at saken ikke skulle gjenopptas.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) «Orderud-saken» i Store norske leksikon
- ^ «Politiets fire hovedteorier om motivet». Aftenposten. 13. august 1998. Arkivert fra originalen 15. januar 2016. Besøkt 5. desember 2015.
- ^ a b «Dette er Orderud-saken». Aftenposten. 20. mars 2009. Besøkt 5. desember 2015.
- ^ a b «Orderudsaken for retten i april». Aftenposten. 29. november 2001. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015.
- ^ Kjetil Olsen: «Lånte penger for å kjøpe gården», Aftenposten NRK, 27. oktober 2018
- ^ Christina Quist: «Derfor vil jeg bo på Orderud gård», NRK 27. oktober 2018
- ^ «EOS-utvalget fikk ikke innsyn». NRK.no. 22. juni 2009. Besøkt 24. juli 2015.
- ^ Uleberg, Ingrid (17. juni 2024). «Orderud-saken blir ikke gjenopptatt: – Det er helt ubegripelig». NRK. Besøkt 17. juni 2024.