Hopp til innhold

Omar al-Bashir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Omar al-Bashir
Født1. jan. 1944[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Hosh Bannaga
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of Sudan (1989–2019)
  • Sudans statsminister (1993–2002) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSudanese Military College
Egypts militærakademi
PartiNational Congress Party
NasjonalitetSudan
UtmerkelserRepublikken Serbias orden

Omar Hasan Ahmad al-Bashir (arabisk: عمر حسن احمد البشير ; født 1. januar 1944) er en sudansk politisk leder og militær leder. Han var statsleder i Sudan fra han tok makten ved et statskupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Sadeq al-Mahdi i 1989 til han selv ble avsatt i 2019. Al-Bashirs var tidligere oberst i Sudans forsvar.

Han meldte seg inn i den sudanske hæren i 1960. Al-Bashir studerte ved det egyptiske Military Academy i Kairo og ble uteksaminert fra Sudan Krigsskolen i Khartoum i 1966. Han steg fort i gradene før han ble utnevnt til fallskjermjeger. Senere var al-Bashir med i den egyptiske hæren under Jom kippur-krigen i 1973 mot Israel. Da han returnerte til Sudan som oberst i den sudanske hæren, ledet al-Bashir en gruppe offiserer i å fortrenge den ustabile koalisjonsregjeringen til daværende statsminister Sadiq al-Mahdi i et ublodig militærkupp den 30. juni 1989.

USA oppførte Sudan som et statlig sponsor av terrorisme i 1993. Amerikanske selskaper har vært utestengt fra å gjøre forretninger i Sudan siden 1997. I 1998 ble den farmasøytiske fabrikken i Khartoum ødelagt av en amerikansk krysserrakett på grunn av deres påståtte produksjon av kjemiske våpen og landets koblinger til al-Qaida.

Den 12. desember 1999, sendte Omar al-Bashir soldater og stridsvogner mot parlamentet og kastet Hassan al-Turabi, ordføreren i parlamentet, i et kupp. Men til tross for å ha mottatt internasjonal kritikk angående landets interne konflikter, har Omar al-Bashir klart å oppnå økonomisk vekst i Sudan. Dette er på grunn av oljeboring og handel med olje fra Sør-Sudan, og med kinesiske og russiske bedrifter.

På midten av 1990-tallet, begynte en feide mellom al-Bashir og den tidligere ordføreren al-Turabi. Dette var mest på grunn av al-Turabi og hans koblinger til forskjellige islamske fundamentalistiske grupper. Han tillot dem å operere fra av Sudan, og han invitere personlig Osama bin Laden til landet.

I oktober 2004 forhandlet al-Bashir og hans regjering frem til en slutt på den andre sudanesiske borgerkrig, en av de eldste og mest dødelige kriger i det 20. århundre, ved å gi begrenset selvstendighet til Sør-Sudan som da var dominert av Sudan People's Liberation Army (SPLA). Siden den gang har det imidlertid vært en voldelig konflikt i Darfur som har resultert i døden til mellom 200 000 og 400 000 sivile mennesker. I løpet av hans presidentperiode var det flere voldelige kamper mellom Janjaweed-militsen og forskjellige opprørsgrupper i form av en geriljakrig i Darfur-regionen. Borgerkrigen har resultert i at over 2,5 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine egne hjem, og de diplomatiske forbindelsene mellom Sudan og Tsjad har havnet på et krise-nivå.

Omar al-Bashirs regime er karakterisert som et brutalt diktatur. Grunnen til dette er at kort tid etter han kom til makten, forbød han alle politiske partier, forfulgte og henrettet politiske motstandere, innførte Sharia-lovgivning i landet (noe som førte til borgerkrig med Sør-Sudan hvor 2 millioner mennesker døde), og er sterkt medvirkende til folkemordet i Darfur (hvor 400 000 har dødd så langt) fra 2003 til dags dato.

Etter nesten tyve år med borgerkrig underskrev al-Bashir fredsavtale med opprørerne i Sør-Sudan i 2005. Al-Bashir er en kontroversiell figur både i Sudan og hele verden. Omar al-Bashir fikk den tvilsomme æren å toppe listen over «verdens 10 verste diktatorer» i Parade Magazine i 2006.

Tiltale for folkemord

[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale straffedomstolen i Haag meldte 14. juli 2008 at den ville tiltale Omar al-Bashir for folkemord på de etniske gruppene fur, masalit og zaghawa i Darfur. 4. mars 2009 bekreftet domstolen at den utstedte arrestordre på ham. Sudan er ikke medlem av ICC og trenger likevel ikke utlevere sin president, men om han reiser til et av de 106 medlemslandene, plikter de å arrestere ham. Det var første gang domstolen reiser tiltale mot et sittende statsoverhode.

Den 11. mars 2019 ble al_Bashir avsatt.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Omar Hassan Ahmad al- Bashir, Munzinger IBA 00000019182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Sudans president går av. Militæret tar makten i to år.». aftenposten.no. Besøkt 12. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]