Hopp til innhold

Essam Sharaf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Essam Sharaf
عصام عبد العزيز شرف
Født1952Rediger på Wikidata
Giza
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kairo
Purdue University
PartiDet nasjonaldemokratiske parti
NasjonalitetEgypt
UtmerkelserNature's 10 (2011)[1]
Statsminister i Egypt
3. mars 2011 - 24. november 2011
ForgjengerAhmad Shafiq
EtterfølgerKamal al-Ganzuri
Transportminister i Egypt
Juni 2004 - desember 2005
RegjeringUnder Hosni Mubarak

'Iṣām 'Abd al-ʿAzīz Šaraf (arabisk: عصام عبد العزيز شرف‎, IPA: [ʕeˈsˤɑːm ʕæbdelʕæˈziːz ʃɑɾˤɑf]; født: 1952), også stavet Essam Sharaf, er en egyptisk politiker og sivilingeniør. Han var statsminister i overgangsregjeringen i Egypt fra mars til november 2011. Tidligere har han blant annet vært transportminister under Hosni Mubaraks presidentskap. Han ble innsatt som statsminister av militærstyret som tok over kontrollen i Egypt etter opprøret som styrtet Mubarak fra makten. Sharafs lederskap ble godt mottatt av begge de største opposisjonsgruppene; 6. april-ungdomsbevegelsen og Det muslimske brorskap.

Sharaf er utdannet sivilingeniør fra Universitetet i Kairo. Senere tok han en Ph.D ved Purdue University i USA. Han har undervist ved Universitetet i Kairo og Kong Saud-universitetet i Saudi-Arabia. Mens han jobbet i akademia var han også rådgiver for regjeringene i Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater.

Fra 2004 til 2005 var han transportminister i Mubaraks regjering, under statsministeren Ahmad Nazif. Han trakk seg angivelig fra stillingen på grunn av misnøye med korrupsjon og vanstyre under Mubarak. Til tross for dette fortsatte han i ledelsen i regjeringspartiet fram til 2010.

Da det folkelige opprøret brøt ut i Egypt i 2011 støttet han aktivt opp under det, og ledet også demonstrasjoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 365 days: Nature's 10[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Egypts riksvåpen
Egypts statsminister

3. mars 2011
24. november 2011
Etterfølger