Oliver Leese
| Oliver Leese | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1894[1] London | ||
| Død | 22. jan. 1978[1] (83 år) Llanrhaeadr-ym-Mochnant | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Utdannet ved | Eton College Staff College, Camberley Ludgrove School | ||
| Ektefelle | Margaret Leicester-Warren (1933–)[2] | ||
| Far | William Leese[3] | ||
| Mor | Violet Mary Sandeman[3] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Kommandørridder av Order of the Bath Legionær av Legion of Merit Distinguished Service Order Sølvkors av Virtuti Militari | ||
Oliver William Hargreaves Leese, 3. baronett, (født 27. oktober 1894, død 22. januar 1978) var en britisk general under andre verdenskrig.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Leese gikk ved Ludgrove School og senere ved Eton College. Han gikk inn i hæren da første verdenskrig brøt ut og tjenestegjorde ved Coldstream Guards fra 15. mai 1915. Leese ble såret tre ganger under slaget ved Somme i 1916 og ble høyt dekorert for sin innsats i felt[trenger referanse]. Etter krigen ble han i hæren og gikk ved Staff College, Camberley i perioden 1927 til 1928.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig ble Leese i 1940 sjef for 20th Guards Brigade i forsvaret av Boulogne-sur-Mer i slaget om Frankrike. Han ble da utnevnt til generalmajor og sjef for 15. skotske divisjon i 1941. Han ble senere sjef for British Guards Armoured Division da denne ble opprettet. Senere samme år deltok han i ørkenkrigen i Nord-Afrika i kampene mot Erwin Rommels Afrikakorps. Han ble utnevnt til generalløytnant og sjef for det britiske XXX korps.
Leese ble Montgomerys etterfølger da han forlot den britiske Åttende armé i januar 1943 for å delta i forberedelsen til den allierte invasjonen i Nordmanie. Leese var sjef for den Åttende armé i slaget om Monte Cassino og kampene om Gustavlinjen fram til mai 1944, og ved Den gotiske linjen senere i 1944.
I september 1944 ble han sendt til Burma som britisk øverstkommanderende for landsstyrkene i det sørøstlige Asia. Han anså den eksisterende kommandostrukturen for å være ineffektiv og utnevnte tidligere medarbeidere fra Åttende armé for å innføre den arbeidsformen de hadde hatt der også i Sørøst-Asia.[trenger referanse]
Sjefen for Fjortende armé, William Slim, hadde hatt stor suksess med utviklingen av denne og hadde sørget for gjenerobring av Imphal og senere av Rangoon, noe som førte til at han sørget for å knuse de japanske styrkene i Burma. Leese besøkte Slim og ga uttrykk for at Slim ville bli overført fra sin daværende kommando (og bli erstattet av Philip Christison) for å arbeide for å styrke de britiske stillingene i Burma.
Det er motstridende oppfatninger om hva som så skjedde. Leese har hevdet at han trodde at Slim var utslitt og ønsket en mindre arbeidsbyrde.[trenger referanse] Leese hadde ikke myndighet til å forflytte Slim og Slim hadde tilstrekkelige politiske kontakter til å forhindre at det skjedde.[trenger referanse] En annen synsvinkel kan være at Leese fortalte Slim om dennes nye utnevnelse, men at Slim umiddelbart tolket dette som at han ble avsatt, og nektet å akseptere sin nye jobb.[trenger referanse] Da det ble kjent innen Fjortende armé at Slim angivelig skulle bli beordret bort, ble det tilløp til mytteri og flere offiserer truet med å søke seg bort.[trenger referanse]
Leese ble nødt til å gjeninnsette Slim da øverstkommanderende for Sørøst-Asia, Louis Mountbatten, ikke støttet Leese.[trenger referanse] Mountbatten tok i stedet kontakt med øverstkommanderende for hæren, Chief of the Imperial General Staff, Alan Brooke og de ble i stedet enige om at Leese skulle forflyttes.[trenger referanse] Han ble erstattet av Slim.
Leeses meritter med Åttende armé viste hans gode evner, men det at han ikke lyktes i Sørøst-Asia kan skyldes at han ikke var kjent med de lokale forhold, ikke kjente de personlighetene han skulle ha kommandoen over, intrigene og at han undervurderte den motstanden som hans endrede lederstil og arbeidsform ville møte.[trenger referanse]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
.
Han pensjonerte seg fra hæren i 1946 og ble etter hvert en ekspert på hagebruk og skrev bøker om kaktus[trenger referanse].
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Leese ble utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath og kommandør av Order of the British Empire. Investiturseremonien der Leese ble slått til ridder av kong Georg VI fant sted i felt. Han ble også tildelt Distinguished Service Order og var kommandør av Order of the British Empire.
Som baronett førte han tiltaleformen sir foran sitt navn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, oppført som Lt.-Gen. Sir Oliver William Hargreaves Leese, 3rd Bt., The Peerage person ID p23783.htm#i237823, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p23783.htm#i237823, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- Oliver Leese
- Leese's military career detailsArkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine.
- Keegan (red), John (1991). Churchill's Generals. London: Cassell Military. s. pp 214-224. ISBN 0-304-36712-5.