Ole Stuevold Hansen
| Ole Stuevold Hansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1834[1] Tydal | ||
| Død | 16. nov. 1919[2] (85 år) Nes | ||
| Beskjeftigelse | Prest, lærer, lokalhistoriker, politiker, forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Birger Stuevold-Hansen | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nes kirke[3] | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1869–1919) | ||
Ole Stuevold Hansen (1834–1919) var en norsk prest, lærer og lokalhistoriker som stod sentralt i den grundtvigianske bevegelsen.
Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp hos «bondefolk i små kår»[4] på fjellgården Vestre Stugguvollen ved Stuggusjøen i Tydal som sønn av Hans Pedersen Stuevold og Ingeborg Olsdatter Græsli. Han var det femte av elleve søsken.[5] Under forberedelsene til konfirmasjonen ble guttens begavelser oppdaget av sogneprest Hans Henrik Emil Tybring, som hjalp ham inn på Klæbu seminar.[4] Han tok lærereksamen med beste karakter i 1853. Han klarte, selv med sine små økonomiske midler, å ta artium med laud ved Heltbergs studentfabrikk i Kristiania i 1858 og teologisk embedseksamen med samme karakter i 1867.[6]
Det var på Klæbu seminar at Stuevold Hansen ble kjent med presten Fredrik Nannestad Wexelsen, som introduserte ham for de grundvigianske ideene.[4] Han kom til å inngå i en krets rundt Wexelsen og Ole Vig sammen med slike som Anders Reitan, Engebret Hougen, Ole Jullum, Andreas Feragen, Olaus Arvesen og Anthon Bang.[7]
Skolemann og prest[rediger | rediger kilde]
Mens han studerte, underviste han ved flere skoler, i over tre år ved Hartvig Nissens skole. Etter å ha fullført sine teologiske studier, ble Stuevold Hansen lærer ved Trondhjems borgerlige realskole.[8] Han gjorde seg straks bemerket, og ble tatt opp som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1869.[9]
Han giftet seg i Vår Frue kirke i 1867[10] med Ivara Ermegaard Aas, datter av skomaker Lars Aas og Birgitte Ofstad.[5] Hennes brødre Knud og Ernst Aas var kjøpmenn i Trondhjem.[4] Ole og Ivara fikk ti barn, og blant de som vokste opp var Birger Stuevold-Hansen, som ble statsråd, stortingsmann og høyesterettsadvokat.[5]
I 1872 ble han inspektør for allmueskolene i Tromsø. Han ivret for utdannelse og folkeopplysning dit han kom, og var med på å utgi den grundtvigianske tidsskriftet Den norske folkeskole. I 1874 gikk han over til prestegjerningen, som sogneprest i Lyngen prestegjeld, som omfattet Lyngen, Ullsfjord, Kåfjord og Storfjord, hvor han også var herredets ordfører 1881–1882[11] og forlikskommissær.[6] Utover dette deltok Stuevold Hansen aldri i det offentlige politiske ordskiftet, men var en trofast venstremann.[4]
I 1881 ble han sogneprest i Davik, og i 1892 sogneprest på Nes i Hedmark. Han tok avskjed i 1911, og bygget seg et hus like ved prestegården, hvor han ble boende frem til sin død.[4][6][8]
Lokalhistoriker[rediger | rediger kilde]
Stuevold Hansen hadde brevkontakt med venner og slektninger i Tydal. Han publiserte en artikkelserie om Tydal av lokalhistorisk interesse i Den norske folkeskole. I 1873 utgav han verket Bygdefortælling: Optegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu, hvor han blant annet gav en folkelivsskildring av Thranebevegelsen i Tydal etter revolusjonene i 1848.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 698/L1164: Klokkerbok nr. 698C01, 1816–1861», side(r) 94–95, besøkt 9. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, «Ministerialbok for Nes prestegjeld, Nes sokn 1906–1929 (0411P)», besøkt 9. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Ole Stuevold Hansen, født Tydalen, (06.februar 1834 - 16.november 1919).», besøkt 3. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Sogneprest O. Stv. Hansen». Nidaros: 3. 18. november 1919.
- ^ a b c Tøsse, Sigvart og Aas, Reinert (1994). Bygdebok for Tydal. 4. Tydal kommune. s. 242–243.
- ^ a b c Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. 2. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 528–529.
- ^ Eskeland, Lars (1928). Anders Reitan. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 62.
- ^ a b Lange, Albert J. (red.) (1915). Norges gejstlighet i 1914. Kristiania: Hanche. s. 83.
- ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 134.
- ^ «Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn 1860–1872 (1601M5)». Digitalarkivet. Besøkt 21. juli 2019.
- ^ Larssen, Emil (1976). Lyngen bygdebok. Lyngen prestegjelds historie. Tromsø. s. 416.
- ^ Eskeland, Lars (1928). Anders Reitan. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 33–34.