Anders Jørgensen Reitan
| Anders Jørgensen Reitan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. juli 1826[1][2] Ålen | ||
| Død | 30. aug. 1872[1][2] (46 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Jørgensen Reitan (født 26. juli 1826 i Ålen i Trøndelag, død 30. august 1872 i Kristiania[3]) var en norsk dikter, målmann, lærer og stortingsmann.
Han var bror til ordfører og stortingsmann Jon Jørgensen Reitan og farbror til lokalhistorikeren Anders Reitan og dialektgranskeren Jørgen Reitan. I 1846 kom han inn ved Klæbu seminar, der presten Frederik Wexelsen vant ham for grundtvigianisme og folkeopplysning. Fra 1853 var han lærer og kirkesanger i Kvikne i Østerdalen. I 1866 ga han ut diktsamlingen Fjeldljom.
Året før han døde ble han valgt til stortingsmann for Hedemarkens amt, han ble permittert fra april 1872.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 708[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Anders_Reitan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 708.
- ^ Biografisk informasjon om Anders Jørgensen Reitan , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eskeland, Lars (1928). Anders Reitan. Oslo: Olaf Norlis forlag.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata