Ole Martin Gausdal
| Ole Martin Gausdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1860[1][2] | ||
| Død | 21. des. 1960[3] (100 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Martin Pettersen Gausdal[4] (født 13. juni 1860 i Geiranger, død 21. desember 1960) var en norsk ordfører, politiker og redaktør. I årene 1912 til 1914 satt han som redaktør for avisen Nordlys i Tromsø, og fra 1913 til 1921 representerte han i tre perioder Arbeiderpartiet på Stortinget.
Han kom fra gården Gausdal i Geiranger, fra nokså trange kår. Faren arbeidet som gårdbruker, fisker og smed. Ole Martin Gausdal var imidlertid skoleflink, og klarte å skaffe seg friplass ved lærerskolen i Tromsø. Der lærte han seg blant annet kvensk, og avla eksamen i 1880.
Etter avsluttet utdanning arbeidet han en kort periode i Lenvik. Deretter jobbet han som lærer i Nordreisa i om lag ti år. Han engasjerte seg i politikken og var ordfører 1890–92.[5] Han stiftet også familie, og drev med fiske, jordbruk og handelsvirksomhet. Det tilsynelatende aktive, vellykkede livet endte brått i 1892.
Sist i september rykket kona Jensine Gausdal inn en annonse i Tromsø Stiftstidende: Mannen hennes, ordføreren og handelsmannen, var død, forsvunnet etter kullseiling på havet. Han hadde dratt ut i båten med et større pengebeløp for å betale lønn til arbeidsfolk i et stenbrudd nær hjemgården. Tilbake satt enka og fem små, uforsørgede barn. Halvannet år senere ble Ole Martin Gausdal avslørt på torget i Trondheim, der han drev handel. Hele «forliset» var arrangert, han hadde stukket fra økonomiske problemer og skaffet seg ny identitet. Nå ble han arrestert, ført nordover og anklaget for konkurssvik.[6]
Rettsforfølgelsen ble tilsynelatende kortvarig, og endte etter noen uke i varetekt. På forbausende kort tid klare Gausdal å re-etablere seg i Nordreisa. Han startet ny handelsvirksomhet, gjenopptok familielivet og fikk nye tillitsverv. Et år etter arrestasjonen ble han i 1895 utnevnt til Rikstrygdeverkets forretningsfører og kasserer i hjemkommunen. Senere ble han også herredskasserer i Nordreisa. Om «forsvinningsnummeret» ikke ble glemt, ble det åpenbart tilgitt.
I 1900 var han med på stiftelsen av Tromsø amts arbeiderparti.[5] Gausdal engasjerte seg også i rikspolitikken. Fra 1903 var han varamann til Stortinget for AP. Våren 1904 møtte han en periode på tinget for stortingsmann John Lind-Johansen.
I 1909 flyttet han fra Nordreisa til Tromsø og bosatte seg i Tromsøysund rett utenfor bygrensa. Der fikk han stilling som herredskasserer i landkommunen, hvor AP satt med herredømmet. I praksis jobbet han både som herredskasserer og etter hvert som en slags hjelperedaktør i Nordlys, der gammelredaktøren Alfred Eriksen etter hvert trengte både avlastning og avløsning. I august 1910 ble Gausdal redaksjonssekretær. Året etter mistet han herredskassererjobben, etter at AP hadde mistet flertallet i landkommunen. Dermed kunne Gausdal vie seg fullt og helt til avisen, der han ble redaktør i 1912.
Fra borgerlig side forsøkte man å utnytte hans gamle synder mot ham. Det skjedde i 1904 da han ble varamann til Stortinget, i 1909 da han ble herredsklasserer i Tromøysund – og da han var redaktør i Nordlys. Blant velgerne la man åpenbart mindre vekt på fortidens brøde. Ved stortingsvalget i 1912 stilte Gausdal opp i Tromsøsundet krets og vant suverent, med 67,8 prosent av stemmene. I 1915 var tallet 72,7 prosent. I 1918 75,2 prosent.
Ved valgene i kommunen Nordreisa var hans popularitet enda større. Han fikk over 80 prosent av stemmene i 1912 og 1915, vel 95 prosent i 1918.
Gausdal brøt med Arbeiderpartiet i 1921, og meldte seg inn den nystiftede partigruppa sosialdemokratene. Samme året var han blant stifterne av Nordreisa sosialdemokratiske forening, der han var formann i ni år.[5] Han nådde ikke opp ved stortingsvalget høsten 1921. Fra 1922 til 1932 hadde han stillingen som kontrollør ved Tobakk- og sjokoladebeskatningen.
Etter perioden som stortingsmann bodde han i Nordreisa og i den opprinnelige hjembygda Geiranger. Gausdal levde til han ble mer enn 100 år, og døde i desember 1960.[7]
Stortingsrepresentant[5][rediger | rediger kilde]
- 1903–06: Vararepresentant fra Tromsø amt, møtte 12. mars – 7. mai 1904
- 1906–12: Vararepresentant fra Tromsøsundets krets (to perioder)
- 1913–15: Representant fra Tromsøsundets krets, medlem av militærkomiteen
- 1916–18: Representant fra Tromsøsundets krets, medlem av militærkomiteen
- 1919–21: Representant fra Lyngen krets, medlem av militærkomiteen, sekretær i Lagtinget
- 1922–24: Vararepresentant fra Troms fylke
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 248[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 280[Hentet fra Wikidata]
- ^ Telemarksavisa, side(r) 2, utgitt 22. desember 1960[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hos Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945 omtales han som Ole Martinius Pettersen Gausdal.
- ^ a b c d Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 248–249.
- ^ «Paagrebet Rømling», Tromsø Stiftstidende 15. mars 1894.
- ^ Side 192. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Side 114-118. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata