Ole Martin Gausdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Martin Gausdal
Født13. juni 1860
Døddesember 1960
Beskjeftigelse Politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge

Ole Martin Pettersen Gausdal (født 13. juni 1860 i Geiranger, død desember 1960) var en norsk ordfører, politiker og redaktør. I årene 1912 til 1914 satt han som redaktør for avisen Nordlys i Tromsø, og fra 1913 til 1921 representerte han i tre perioder ArbeiderpartietStortinget.

Han kom fra gården Gausdal i Geiranger, fra nokså trange kår. Faren arbeidet som gårdbruker, fisker og smed. Ole Martin Gausdal var imidlertid skoleflink, og klarte å skaffe seg friplass ved lærerskolen i Tromsø. Der lærte han seg blant annet kvensk, og avla eksamen i 1880.

Etter avsluttet utdanning arbeidet han en kort periode i Lenvik. Deretter jobbet han som lærer i Nordreisa i om lag ti år. Han engasjerte seg i politikken og ble ordfører først på 1890-tallet. Han stiftet også familie, og drev med fiske, jordbruk og handelsvirksomhet. Det tilsynelatende aktive, vellykkede livet endte brått i 1892.

Sist i september rykket kona Jensine Gausdal inn en annonse i Tromsø Stiftstidende: Mannen hennes, ordføreren og handelsmannen var død, forsvunnet etter kullseiling på havet. Han hadde dratt ut i båten med et større pengebeløp for å betale lønn til arbeidsfolk i et stenbrudd nær hjemgården. Tilbake satt enka og fem små, uforsørgede barn. Halvannet år senere ble Ole Martin Gausdal avslørt på torget i Trondheim, der han drev handel. Hele «forliset» var arrangert, han hadde stukket fra økonomiske problemer og skaffet seg ny identitet. Nå ble han arrestert, ført nordover og anklaget for konkurssvik.

Rettsforfølgelsen ble tilsynelatende kortvarig, og endte etter noen uke i varetekt. På forbausende kort tid klare Gausdal å re-etablere seg i Nordreisa. Han startet ny handelsvirksomhet, gjenopptok familielivet og fikk nye tillitsverv. Et år etter arrestasjonen ble han i 1895 utnevnt til Rikstrygdeverkets forretningsfører og kasserer i hjemkommunen. Senere ble han også herredskasserer i Nordreisa. Om «forsvinningsnummeret» ikke ble glemt, ble det åpenbart tilgitt.

I 1900 var han med på stiftelsen av Tromsø amts arbeiderparti. Gausdal engasjerte seg også i rikspolitikken. Fra 1903 var han varamann til Stortinget for AP. Våren 1904 møtte han en periode på tinget for stortingsmann John Lind-Johansen.

I 1909 flyttet han fra Nordreisa til Tromsø, og bosatte seg i Tromøysund rett utenfor bygrensa. Der fikk han stilling som herredskasserer i landkommunen, hvor AP satt med herredømmet. I praksis jobbet han både som herredskasserer og etter hvert som en slags hjelperedaktør i Nordlys, der gammelredaktøren Alfred Eriksen etter hvert trengte både avlastning og avløsning. I august 1910 ble Gausdal redaksjonssekretær. Året etter mistet han herredskassererjobben, etter at AP hadde mistet flertallet i landkommunen. Dermed kunne Gausdal vie seg fullt og helt til avisen, der han ble redaktør i 1912.

Fra borgerlig side forsøkte man å utnytte hans gamle synder mot ham. Det skjedde i 1904 da han ble varamann til Stortinget, i 1909 da han ble herredsklasserer i Tromøysund - og da han var redaktør i Nordlys. Blant velgerne la man åpenbart mindre vekt på fortidens brøde. Ved stortingsvalget i 1912 stilte Gausdal opp i Tromsøsundet krets og vant suverent, med 67,8 prosent av stemmene. I 1915 var tallet 72,7 prosent. I 1918 75,2 prosent.

Ved valgene i kommunen Nordreisa var hans popularitet enda større. Han fikk over 80 prosent av stemmene i 1912 og 1915, vel 95 prosent i 1918.

Gausdal brøt med Arbeiderpartiet i 1921, og meldte seg inn den nystiftede partigruppa sosialdemokratene. Samme året var han blant stifterne av Nordreisa sosialdemokratiske forening, der han var formann i ni år. Han nådde ikke opp ved stortingsvalget høsten 1921. Fra 1922 til 1932 hadde han stillingen som kontrollør ved Tobakk- og sjokoladebeskatningen.

Etter perioden som stortingsmann bodde han i Nordreisa og i den opprinnelige hjembygda Geiranger. Gausdal levde til han ble mer enn 100 år, og døde i desember 1960.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 192. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Side 114-118. Flammende budbringer : Nordlys gjennom 100 år, Bladet Nordlys AS ISBN 82-91668-19-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]