Ola Listhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ola Listhaug
Født30. apr. 1949[1]Rediger på Wikidata
Død14. sep. 2023[2]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseProfessor, statsviter, sosiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Universitetet i Trondheim
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserHeinz I. Eulau Award (1992)[3]
ArbeidsstedNTNU
FagfeltSosiologi,[4] statsvitenskap[4]

Ola Listhaug (1949–2023) var en norsk sosiolog og statsviter. Som forsker var han en viktig bidragsyter både nasjonalt og ikke minst internasjonalt når det gjelder studiet av politisk atferd, valg og velgere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ola Listhaug ble født og vokste opp på Sjøholt i daværende Ørskog kommune. Etter studier i sosiologi, statsvitenskap og sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo i årene 1969 til 1971 ble Listhaug i 1972 mag.art. i sosiologi fra Universitetet i Trondheim.[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Listhaug ble i 1971 ansatt ved Universitetet i Trondheim. I 1988 ble han dr.philos. på avhandlingen Citizens, parties and Norwegian electoral politics 1957-1985 : An empirical study.[trenger referanse]

I 1992 ble han professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap i Trondheim. Han var sentral i oppbygningen av det statsvitenskapelige forskningmiljøet ved universitetet i Trondheim, som nå het Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og var samtidig leder for Institutt for sosiologi og statsvitenskap i en årrekke.[trenger referanse]

Fra 2002 var Listhaug knyttet til Centre for the Study of Civil War ved Institutt for fredsforskning. Han hadde en rekke sentrale posisjoner og tillitsverv i norsk samfunnsforskning. Han var innvalgt i Det norske videnskaps-akademi, Den historisk-filosofiske klasse, Gruppe 10: Sosialøkonomi, sosiologi og statsvitenskap som ett av 16 ordinære medlemmer i denne gruppen. Fra 2004 til 2006 var han medlem av styret for Ludvig Holbergs minnefond.[trenger referanse]

Studier av politisk atferd, valg og velgeratferd stod sentralt i Listhaugs forskning. Særlig må hans samarbeid med de amerikanske forskerne George Rabinowitz og Stuart Macdonald om retningsteorien nevnes.[trenger referanse] I disse arbeidene ble blant annet data fra de norske valgundersøkelsene benyttet. Han hadde en omfattende vitenskapelig produksjon.

Han ble professor emeritus i 2019.[6]

Listhaug mottok en rekke priser for sine arbeider, blant annet American Political Science Associations Heinz Eulau Award for beste artikkel publisert i tidsskriftet American Political Science Review (1992).[trenger referanse]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Listhaug, O., Macdonald, S. E. & Rabinowitz, G. (1990). «A Comparative Spatial Analysis of European Party Systems». Scandinavian Political Studies, 13, 227-254.
  • Listhaug, O., Macdonald, S. E. & Rabinowitz, G. (1994). «Ideology and Party Support in Comparative Perspective». European Journal of Political Research, 25, 111-149.
  • Macdonald, S. E., Listhaug, O. & Rabinowitz, G. (1995). «'Political Sophistication and Models of Issue Voting». British Journal of Political Science (25), 453-483.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12986062n, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Adresseavisen, «NTNU-professor er død: – Han var raus, inkluderende og omsorgsfull», utgitt 15. september 2023, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.apsanet.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2014805453, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ Forsknings- og utgreiingsarbeid 1971-78. no: institusjonen. 1979. s. 54. ISBN 8290155417. «Andre deltakarar: Mag.Art. Ola Listhaug, Institutt for sosiologi, Universitetet i Trondheim» 
  6. ^ Baumberger, Berit (15. september 2023). «NTNU-professor er død: – Han var raus, inkluderende og omsorgsfull». Adresseavisen. Besøkt 15. september 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]