Ober Ost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Oberbefehlshaber der gesamten Deutschen Streitkräfte im Osten
Øverstkommanderende for de tyske styrkene i øst
Område okkupert av Det tyske keiserriket
1914 – 1919 Flag of Finland (1918–1920).svg
 
Flag of Lithuania (1918–1940).svg
 
Flag of Poland.svg
 
United Baltic Duchy flag.svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Ober Ost
Hovedstad Königsberg
Styreform Militærokkupasjon
Øverstkommanderende
 - 1914-1916 Paul von Hindenburg
 - 1916-1918 Leopold Maximilian
Stabssjef
 - 1914-1916 Erich Ludendorff
 - 1916-1918 Max Hoffmann
Historisk periode Første verdenskrig
 - Grunnlagt 1914
 - Freden i Brest-Litovsk 3. mars 1918
 - Tyskland kapitulerer 11. november 1918
 - Opphørte 1919
Areal
 - 1916 108 808 km²
Innbyggere
 - 1916 est. 2 909 935 
     Befolkningstetthet 26,7 /km² 
Forgjenger
Etterfølger
Лифляндская губерния.png Guvernementet Livland
Courland Governorate COA.png Guvernementet Kurland
Vilna Governorate COA.gif Guvernementet Vilna
Kovno Governorate COA.png Guvernementet Kovno
Coat of Arms of Grodno Governorate.png Guvernementet Grodno
Kongeriket Finland Flag of Finland (1918–1920).svg
Kongeriket Litauen (1918) Flag of Lithuania (1918–1940).svg
Kongeriket Polen Flag of Poland.svg
Hertugdømme Kurland og Semigallia United Baltic Duchy flag.svg
I dag en del av Finland Finland
Estland Estland
Latvia Latvia
Litauen Litauen
Polen Polen
Hviterussland Hviterussland

Ober Ost er en forkortelse for Overbefehlshaber der gesamten Deutschen Streitkräfte im Osten («Øverstkommanderende for alle tyske styrker i øst») under første verdenskrig. Dette refererer ikke bare til selve kommandøren, men hans stab og områdene de kontrollerte gjennom okkupasjon. Ober Ost var den øverste autoriteten på østfronten. Etter freden i Brest-Litovsk kontrollerte det tyske keiserriket Litauen, Latvia, Estland, Finland, Hviterussland, Kurland og deler av Polen - tidligere deler av det russiske keiserdømme.[1] Ober Ost omhandlet kun Litauen, Latvia, Hviterussland, Polen, og Kurland. Områdene kontrollert av Ober Ost utgjorde rundt 108 808 km². Ober Ost ble etablert 1914, og dens første leder var den prøyssiske militærhelten Paul von Hindenburg. Når stabssjefen Erich von Falkenhayn ble avsatt i 1916 tok von Hindenburg over for ham, og Leopold av Bayern overtok kontrollen i Ober Ost.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ober Ost hadde et jerngrep om området. Området ble inndelt i distrikt som ikke tok hensyn i sosiale og etniske forhold (verkehrspolitik). En fikk ikke lov til å bevege seg mellom distriktene, noe som ødela levebrødet til mange omreisende handelsjøder, og hindret innfødte fra å besøke venner og slekt i nabodistrikt.[2] De prøvde også å innført tyske verdier og institusjoner på de innfødte.[2] Jernbaner ble opprettet, men kun tyskere kunne benytte dem, og kun tyske innstruktører holdt på i landet, da ingen litauere hadde blitt opplært.[3]

I 1915, da store områder ble underlagt Ober Ost grunnet militærseire på østfronten satt Erich Ludendorff opp et forvaltningssystem for å styre over de store områdene. Selv om von Hindenburg teknisk sett var øverstkommanderende hadde Ludendorff kontroll over administrasjonen. Det var ti stabsmedlemmer, hver med sitt eget område (økonomi, landbruk, etc.). Området ble delt i Kurland-distriktet, Litauen-distriktet, Białystok-Grodno-distriktet, hver med sin distriktsleder. Ludendorffs plan var å gjøre Ober Ost til en koloni for hans tropper etter krigen, samt være et sted for tyske flyktninger fra det borgerkrigsrammede Russland.[3] Ludendorff organiserte Ober Ost til et selvforsynt område, og området dyrket sin egen mat og kunne også eksportere overskudd til resten av Tyskland. De innfødte hadde ingen interessere i å sikre en tysk seier, siden de ikke hadde noe innflytelse på styret og administrasjonen av området, og ble offer for en stadig økende skatt.[3]

Kommunikasjonsproblemer[rediger | rediger kilde]

Det var mange kommunikasjonsproblemer innad i Ober Ost. Soldater kunne kommunisere med overklassen med fransk eller tysk, og i større landsbyer snakket den jødiske befolkningen tysk eller jiddisk noe soldatene kunne «forstå til en viss grad».[4] I de landlige områdene og blant bondestanden måtte soldatene brukte latviske eller russiske tolker for å kommunisere.[4] Disse språkvanskene var ikke hjulpet av en tynn administrasjon som kunne utgjøre så få som 100 på et område så stort som Rhode Island.[4] Prestestanden ble av og til brukt til å spre beskjeder til massene, siden dette var en effektiv måte å spre et budskap på til mennesker som snakket et annet språk.[4] En ung offiser og administrator med navn Vagts minnes hvordan han hørte en gudstjeneste - gjennom en tolk - hvor presten instruerte menigheten å holde seg vekk fra veier etter mørkets frambrudd, levere inn skytevåpen, og styre unna bolsjevikagenter, nøyaktig det Vagts hadde bedt han gjøre.[trenger referanse]

Den russiske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Grunnet den usikre situasjonen i øst etter oktoberrevolusjonen i 1917, og den påfølgende freden i Brest-Litovsk i mars 1918, forsøkte noen av de innfødte å velge Adolf Friedrich zu Mecklenburg som leder av Det forente baltiske hertugdømme, og den andre hertugen av Urach som konge av Litauen. Disse planene falt sammen i november 1918.

Administrative områder[rediger | rediger kilde]

Ober Ost var delt i tre administrative territorier, eller «forvaltningsområder» («Verwaltungsgebiete»): Kurland, Forvaltningsdistriktet Litauen (Verwaltungbezirk Litauen), og Forvaltningsdistriktet Białystok-Grodno (Verwaltungbezirk Białystok-Grodno). Hvert administrative territorium var inndelt tre typer distrikt: distrikt (Kreise), landlig distrikt (Landkreise) og urbant distrikt (Stadtkreise).

I 1917 fantes de følgende distriktene:[5]

Administrativt kart over Ober Ost i 1917
Białystok-Grodno Kurland
Alekszyce Bauske
Białystok, Stadtkreis Doblen
Białystok, Landkreis Goldingen
Bielsk Grobin
Grodno, Stadtkreis Hasenpot
Grodno, Landkreis Libau, Stadtkreis
Lida, Stadtkreis Mitau, Landkreis
Ost Talsen
Planty Tuckum
Radun Windau
Sokolka
Swislocz
Wasilischky
Wolkowysk
Litauen
Augustow Rossienie
Birshi Russisch-Krottingen
Johanischkele Saldugischki
Kiejdany Schaulen
Koschedary Schirwinty
Kowno, Stadtkreis Sejny
Kowno, Landkreis Siady
Kupzischki Skaudwile
Kurszany Suwalki
Maljaty Telsze
Mariampol Uzjany
Okmjany Wiezajcie
Olita Wilkomierz
Podbrodzie Wilna, Stadtkreis
Pojurze Wilna, Landkreis
Poniewiez Wladislawow
Rakischki Wylkowyschki

Det sammenlagte arealet var på 108 808 km², med en befolkning på 2 909 935 (ved slutten av 1916).[6]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Med de tyske styrkenes tilbaketrekning grunnet krigens slutt, begynte de forskjellige etniske gruppene å streve etter selvstendighet – og ofte kom de i konflikt med hverandre. Ober Ost hadde vært en del av Det russiske keiserriket i flere hundre år, og dette var en sjanse for å oppnå selvstendighet og suverenitet. Winston Churchill bemerket at «gigantenes krig har endt, pygméenes kriger har begynt»[7] For detaljer se:

Ober Ost og Nazi-Tyskland[rediger | rediger kilde]

Verjas Gabriel Liulevicius legger frem i sin bok War Land on the Eastern Front: Culture, National Identity, and German Occupation in World War I at en rød tråd kan skimtes gjennom Ober Ost og Nazi-Tysklands planer for Øst-Europa. Han hevder at «tyske tropper begynte å se på Østen med avsky, og begynte å se på området som et område plaget av kaos, sykdom og barbarisme, i stedet for det det egentlig var – et område herjet av krig».[8] Han hevder møtet med Østen skapte en idé om Lebensraum, et område som trengte å bli renset. Selv om han har samlet mye bevis for sin teori, blant annet offisielle dokumenter fra de tyske myndigheter, brev og dagbøker på tysk og litauisk, er det forsatt problemer med hans arbeid. Han sier blant annet lite om de innfødtes holdning til okkupasjonen, i tillegg til at han gjør tilnærmet ingen sammenligninger med administrasjonen og politikken ført i Ober Ost og de tyske oversjøiske koloniene.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Figes 1998, s. xxiii, 548
  2. ^ a b Gettman, Erin (juni 2002). «The Baltic Region during WWI». Besøkt 2. mars 2008. 
  3. ^ a b c Koehl, Robert Lewis (oktober 1953). «A Prelude to Hitler's Greater Germany». The American Historical Review. The American Historical Review, Vol. 59, No. 1. 59 (1): 43–65. JSTOR 1844652. doi:10.2307/1844652. 
  4. ^ a b c d Vagts, Alfred (våren 1943). «A memoir of Military Occupation». Military Affairs. Military Affairs, Vol. 7, No. 1. 7 (1): 16–24. JSTOR 1982990. doi:10.2307/1982990. 
  5. ^ Territoriale Veranderung
  6. ^ Das Land Ober Ost
  7. ^ Adrian Hyde-Price, Germany and European Order, Manchester University Press, 2001, ISBN 0-7190-5428-1 Google Print, p.75
  8. ^ a b Gatrell, Peter; Liulevicius, Vejas Gabriel (2001). «Review of War Land on the Eastern Front: Culture, National Identity, and German Occupation in World War I». Slavic Review. Slavic Review, Vol. 60, No. 4. 60 (4): 844–845. JSTOR 2697514. doi:10.2307/2697514. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vejas Gabriel Liulevicius: War Land on the Eastern Front: Culture, National Identity, and German Occupation in World War I - review by Matthew R. Schwonek in The Journal of Military History, Vol. 65, No. 1. (Jan., 2001), pp. 212–213. [1]
  • Davies, Norman (2003), White Eagle, Red Star: The Polish-Soviet War, 1919–20 (2nd utgave), London: Random House UK, ISBN 0-7126-0694-7 
  • Figes, Orlando (1998), A People's Tragedy: the Russian Revolution, 1891–1924, New York: Penguin, ISBN 0-670-85916-8 
  • Stone, Norman (1975), The Eastern Front, 1914–1917, New York: Charles Scribner's Sons, ASIN B007ET2WYW