Hopp til innhold

Nøkkelen til Provence – Min mors slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøkkelen til Provence – Min mors slott
orig. Le Château de ma mère
Generell informasjon
GenreFilmatisert litteratur
Utgivelsesår1990
NasjonalitetFrankrike
Lengde98 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiYves Robert[1][2] Rediger dette på Wikidata
ManusMarcel Pagnol Rediger dette på Wikidata
Basert på
Min mors slott Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Alain Poiré
MusikkVladimir Cosma Rediger dette på Wikidata
FotoRobert Alazraki Rediger dette på Wikidata
KlippPierre Gillette Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendePhilippe Caubère,[1] Nathalie Roussel,[1] Thérèse Liotard,[1] Didier Pain,[1] Georges Wilson, Jean Carmet,[1] Jean Rochefort,[1] Jean-Marie Juan, Jean-Pierre Darras, Josy Andrieu, Julien Ciamaca,[1] Michel Modo,[1] Patrick Préjean,[1] Paul Crauchet,[1] Philippe Uchan,[1] Pierre Maguelon,[1] René Loyon, Ticky Holgado, Victorien Delamare[1] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapLa Guéville Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Netflix
Premiere(r)1990
22. august 1991 (utgivelsessted: Tyskland)[3]
ForgjengerNøkkelen til Provence – Min fars ære Rediger dette på Wikidata
OppfølgerLe Temps des secrets Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

Nøkkelen til Provence – Min mors slott (orig: Le Château de ma mère) er en fransk film fra 1990 regissert av Yves Robert. Den er den andre av to filmer basert på Marcel Pagnols selvbiografier La Gloire de mon père og Le Château de ma mère fra 1957.[4] Den første filmen ble gitt ut samme år under navnet Nøkkelen til Provence – Min fars ære.[5]

Sammen med Nøkkelen til Provence – Min fars ære vant filmen pris for beste fremmedspråklige film under Seattle International Film Festival og de to filmene ble sammen nominert til Amandaprisen 1992 i klassen årets utenlandske kinofilm.[6]

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

Denne filmen er lagt til perioden mellom 1900, og første verdenskrig i 1914. Etter en sommerferie vender en familie tilbake til Marseilles, men Marcel lengter fremdeles etter det mer landlige livet på åsene. Ønsket hans blir oppfylt når de kommer tilbake til ferie-stedet i løpet av juleferien, til stor glede for Marcel. Selv om eiendommen bare ligger noen få kilometer utenfor Marseille, er reisen til feriehuset tidkrevende fordi offentlig transport bare tar dem en kort del av veien. Resten av veien dit er en spasertur langs en lang, svingete vei.

Marcel forteller deretter om et møte med en jente, Isabelle. Han møter henne når han er ute i åsene og samler timian til moren sin. De planlegger å møtes hjemme hos henne for å leke. På sitt første besøk i hjemmet hennes møter Marcel moren hennes, en eksentrisk kvinne som ser ut til å mislike Marcels oppførsel. På et påfølgende besøk møter Marcel også faren hennes, en annen eksentriker som drikker absint for å hjelpe hans poetiske komposisjon. Isabelle fremstår også litt merkelig, kler seg alltid ut i forskjellige kjoler, og krever at Marcel skal kle seg ut blant annet som en hund, en soldat eller en slave.

Når de leker sammen, befaler Isabelle at Marcel skal gjennomføre forskjellige oppgaver, som han gjør. På et tidspunkt ber hun ham lukke øynene og åpne munnen. Hun legger deretter en gresshoppe i munnen hans. Lili og Paul, Marcels yngre bror, observerer dette, og de rapporterer dette videre til Marcels far. Deretter forbyr faren Marcel å fortsette å møte denne sprø jentungen. Marcel observerer senere at Isabelle og familien hennes reiser sin vei.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n http://www.imdb.com/title/tt0099266/; besøksdato: 14. april 2016.
  2. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=6083.html; besøksdato: 14. april 2016.
  3. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Pussig og stille i Provence». Stavanger Aftenblad. 7. februar 1992. s. 51. 
  5. ^ «Mer fransk på landet». Stavanger Aftenblad. 27. desember 1991. s. 18. 
  6. ^ «Filmfest i Haugesund». Stavanger Aftenblad. 22. august 1992. s. 51. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]