Nisán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nisán (akkadisk 𒊬𒊒𒄀 Nisanu, hebraisk נִיסָן [nīsan], amharisk lissan) er den første måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen, første vårmåned, måneden da bygg modnet. Navnet har en enda eldre opprinnelse i sumerisk nisag i betydningen "første frukter".

På bibelsk tid hadde jødene to forskjellige kalendere, en religiøs kalender og en jordbrukskalender. Begge disse kalenderne hadde samme navn på månedene, men jordbrukskalenderen begynte med måneden tisjri/etanim i stedet.

Opprinnelig brukte jødene jordbrukskalenderen, som begynte på høsten. Men da israelittene gikk ut av Egypt så erklærte Gud at måneden abib (senere nisán) skulle være deres første måned (2. Mos. 12:1-2; 2. Mos. 13:4). Dermed begynte jødene å bruke den religiøse kalender parallelt med jordbrukskalenderen.

Ved fangenskapet i Babylon adopterte jødene de babylonske månedsnavnene. Det var da måneden abib endret navn til nisán. Måneden har 30 dager. Vanligvis faller den i mars-april etter den gregorianske kalenderen.[1]

Tredje Mosebok foreskriver at påsken skal feires den fjortende dagen i nisán.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ W. Muss-Arnolt (1892). «The Names of the Assyro-Babylonian Months and Their Regents» (engelsk). Journal of Biblical Literature Vol. 11, No. 1. s. 76. Besøkt 12. januar 2023. 
  2. ^ «3. Mos 23:5». Bibelselskapet.