Nikolaj Berdjajev
| Nikolaj Berdjajev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1874[1][2] Kyiv | ||
| Død | 24. mars 1948[2][3][4][5] (74 år) Clamart | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, kommentator, universitetslærer, teolog | ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad honoris causa (1947) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Kyiv | ||
| Ektefelle | Lydia Yudifovna Berdyaev | ||
| Far | Alexandre Michailovitch Berdiaev | ||
| Mor | Alina Sergeevna Kudasheva | ||
| Søsken | Q3504759 | ||
| Parti | Union of Liberation | ||
| Nasjonalitet | 6 oppføringer
| ||
| Gravlagt | Clamart Communal Cemetery | ||
| Medlem av | Russian Student Christian Movement Moscow Religious and Philosophical Society | ||
| Påvirket av | Jakob Böhme, Immanuel Kant, Friedrich von Schelling, Arthur Schopenhauer, Friedrich Nietzsche, Fjodor Dostojevskij, Lev Tolstoj, Nikolaj Fjodorov, Vladimir Solovjov, Sergej Bulgakov, Konstantin Leontjev, Søren Kierkegaard, Aleksej Khomjakov, Franz von Baader | ||
Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev (1874–1948) var en russisk filosof, teolog og idéhistoriker. Han regnes som en kristen eksistensialist og personalist. Han var professor i filosofi ved Statsuniversitetet i Moskva frem til han, som flere andre idealistiske og religiøse tenkere, ble landsforvist fra Sovjetunionen i 1922. Han levde så i eksil i Berlin og Paris, hvor han skrev sine viktigste verker. Flere av Nikolaj Berdjajevs verker er også oversatt til norsk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ kirkebok, cdiak.archives.gov.ua, inventarnummer ЦДІАК України. Ф. 127. Оп. 1012. Спр. 4474. Арк. 908зв–909.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 1859670, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 114192, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Бердяев Николай Александрович», besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oversatte verker
- Berdjajev, Nikolaj (2012) [1947]. Den russiske idé: Grunnleggende problemer i russisk tenkning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Oversatt av Torgeir Bøhler; med innledning av Pål Kolstø, personregister og forklarende noter. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82560-1704-1.
- Berdjajev, Nikolaj (2017) [1923]. Dostojevskijs verdensanskuelse. Oversatt av Torgeir Bøhler; med etterord av Erik Egeberg. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82-560-1761-4.
- Berdjajev, Nikolaj (1947). «Sosial omveltning og åndelig vekkelse». Kirke og kultur. 52 (9): 521–531. ISSN 0023-186X.
- Berdjajev, Nikolaj (1948). «En tredje utvei». Kirke og kultur. 53 (9): 524–535. ISSN 0023-186X.
- Berdjajev, Nikolaj (1951) [1947]. «Lidelsen, det onde og krigen». Kirke og kultur. 56 (7): 415–423. ISSN 0023-186X.
- Breivega, Ola (1984). Draum og røynd: Marxismekritiske skrifter. Et utvalg av Nikolaj Berdjajevs essays fra perioden 1918 til 1948; oversatt av Ola Breivega. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 82-90186-36-3.
- Sekundærlitteratur
- Bjørneboe, Sven Kærup (1976). Eksistens og revolt: Unamuno, Berdjajev, Sjestov. Med utvalgte essays av Nikolaj Berdjajev. Oslo: Aschehoug. s. 45–100. ISBN 82-03-07830-3.
- Haram, Arnfinn (2005). «Nikolaj Berdjajev – religionsfilosof mellom aust og vest». Kirke og kultur. 110 (3): 459–467. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-03-19.
- Jacobsen, Sigurd Fasting (1955). «Nikolaj Berdjajev, en kristen personalist». Samtiden. 64: 598–612. ISSN 0036-3928.
- Kolstø, Pål (1982). Den russiske intelligentsia og kirken. Med utdrag fra Nikolaj Berdjajevs Selverkjennelse: Et forsøk på en filosofisk selvbiografi, utgitt på russisk i 1949. Oslo: Tanum-Norli. s. 62–66 og 168–180. ISBN 82-518-1674-2.