Nikolaj Berdjajev
Utseende
| Nikolaj Berdjajev | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. mars 1874[1][2][3] Obukhiv | ||
| Død | 24. mars 1948[1][3][4][5] Clamart | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, kommentator, universitetslærer, teolog | ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad honoris causa (1947) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Kyiv Det keiserlige St. Vladimir-universitetet | ||
| Ektefelle | Lydia Yudifovna Berdyaev | ||
| Far | Alexandre Michailovitch Berdiaev | ||
| Mor | Alina Sergeevna Kudasheva | ||
| Søsken | Q3504759 | ||
| Parti | Union of Liberation | ||
| Nasjonalitet | 6 oppføringer
| ||
| Gravlagt | Clamart Communal Cemetery | ||
| Medlem av |
| ||
| Påvirket av | Jakob Böhme, Immanuel Kant, Friedrich von Schelling, Arthur Schopenhauer, Friedrich Nietzsche, Fjodor Dostojevskij, Lev Tolstoj, Nikolaj Fjodorov, Vladimir Solovjov, Sergej Bulgakov, Konstantin Leontjev, Søren Kierkegaard, Aleksej Khomjakov, Franz von Baader, Louis-Claude de Saint-Martin | ||
Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev (1874–1948) var en russisk filosof, teolog og idéhistoriker. Han regnes som en kristen eksistensialist og personalist. Han var professor i filosofi ved Statsuniversitetet i Moskva frem til han, som flere andre idealistiske og religiøse tenkere, ble landsforvist fra Sovjetunionen i 1922. Han levde så i eksil i Berlin og Paris, hvor han skrev sine viktigste verker. Flere av Nikolaj Berdjajevs verker er også oversatt til norsk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ↑ kirkebok, cdiak.archives.gov.ua, inventarnummer ЦДІАК України. Ф. 127. Оп. 1012. Спр. 4474. Арк. 908зв–909.[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 1859670, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 114192, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Бердяев Николай Александрович», besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Oversatte verker
- Berdjajev, Nikolaj (2012) [1947]. Den russiske idé: Grunnleggende problemer i russisk tenkning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Oversatt av Torgeir Bøhler; med innledning av Pål Kolstø, personregister og forklarende noter. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82560-1704-1.
- Berdjajev, Nikolaj (2017) [1923]. Dostojevskijs verdensanskuelse. Oversatt av Torgeir Bøhler; med etterord av Erik Egeberg. Oslo: Solum forlag. ISBN 978-82-560-1761-4.
- Berdjajev, Nikolaj (1947). «Sosial omveltning og åndelig vekkelse». Kirke og kultur. 52 (9): 521–531. ISSN 0023-186X.
- Berdjajev, Nikolaj (1948). «En tredje utvei». Kirke og kultur. 53 (9): 524–535. ISSN 0023-186X.
- Berdjajev, Nikolaj (1951) [1947]. «Lidelsen, det onde og krigen». Kirke og kultur. 56 (7): 415–423. ISSN 0023-186X.
- Breivega, Ola (1984). Draum og røynd: Marxismekritiske skrifter. Et utvalg av Nikolaj Berdjajevs essays fra perioden 1918 til 1948; oversatt av Ola Breivega. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 82-90186-36-3.
- Sekundærlitteratur
- Bjørneboe, Sven Kærup (1976). Eksistens og revolt: Unamuno, Berdjajev, Sjestov. Med utvalgte essays av Nikolaj Berdjajev. Oslo: Aschehoug. s. 45–100. ISBN 82-03-07830-3.
- Haram, Arnfinn (2005). «Nikolaj Berdjajev – religionsfilosof mellom aust og vest». Kirke og kultur. 110 (3): 459–467. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-03-19.
- Jacobsen, Sigurd Fasting (1955). «Nikolaj Berdjajev, en kristen personalist». Samtiden. 64: 598–612. ISSN 0036-3928.
- Kolstø, Pål (1982). Den russiske intelligentsia og kirken. Med utdrag fra Nikolaj Berdjajevs Selverkjennelse: Et forsøk på en filosofisk selvbiografi, utgitt på russisk i 1949. Oslo: Tanum-Norli. s. 62–66 og 168–180. ISBN 82-518-1674-2.
