Nicolai Møller
| Nicolai Møller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. feb. 1777 | ||
| Død | 30. nov. 1862 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Søsken | Hans Eleonardus Møller, Sr. Carl Deichmann Møller | ||
| Barn | Jean Moeller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jacob Nicolai Møller (født 13. februar 1777 på Åkre i Gjerpen, død 30. november 1862 i Leuven i Belgia) var en norsk filosof. Han studerte i Tyskland, hvor han kom under påvirkning av romantikken og konverterte til katolisismen i 1804, da han også antok navnet Nicolaus Møller. Etter et omflakkende liv i Tyskland og Østerrike ble han i 1835 professor ved Universitetet i Leuven.
Liv
[rediger | rediger kilde]Nicolai Møller var sønn av landfysikus Hans Møller, som var bror av biskop Rasmus Møller på Lolland. Dikteren Poul Martin Møller var dermed Nicolai Møllers fetter.
Han ble undervist hjemme av faren, før han i 1791 begynte å studere i København, hvor han tok juridisk embetseksamen i 1795. I 1797 reiste han sammen med Jacob Aall til Berlin for å studere geologi og mineralogi. Her sluttet han vennskap med Heinrich Steffens. Sammen reiste de to til Freiberg for å høre forelesninger av geologen Abraham Gottlob Werner. De holdt sammen helt til våren 1801. Under påvirkning av Steffens begynte han å interessere seg mer for naturfilosofi enn for naturvitenskap, og var særlig interessert i Schellings filosofi.
Som tilhenger av Schelling kom Møller i kontakt med romantikerne, særlig Friedrich Stolberg og Ludwig Tieck. Under påvirkning av romantikerne konverterte han også til katolisismen i 1804, etter å ha ligget syk i Hamburg. Samme dag hadde han giftet seg med Charlotte Alberti, svigerinne av Ludwig Tieck. Fra da av tok han navnet Nicolaus Møller, og flyttet til Münster, hvor han hørte til kretsen omkring fyrstinne Gallitzin (Münster-kretsen), og en tid levde som forpakter på en gård.
Da kretsen i Münster gikk i oppløsning, ble han i 1810 bestyrer av et klostergods ved Würzburg, og fra 1812 var han lærer ved gymnaset i Nürnberg, hvor Hegel var rektor. Fordi inntektene var for små, tok han i stedet en stilling som hovmester for grev Kinsky, og levde en stund i Prag i Böhmen (dagens Praha i Tsjekkia). Senere bodde han Dresden, hvor svogeren Tieck også bodde.
I 1822 flyttet han til Wien, hvor han var lærer ved Klinkowströms katolske institutt. Senere ledet han et pensjonat for unge adelsmenn. I 1826 flyttet han til Bonn og senere til Düsseldorf, hvor han ledet en katolsk oppdragelsesanstalt. I 1834 ble sønnen Johannes Møller utnevnt til professor i historie ved Universitetet i Louvain. Han flyttet selv med, og ble året etter æresprofessor (honorarprofessor) i filosofi. I Louvain holdt han forelesninger i spekulativ filosofi.
Virkning
[rediger | rediger kilde]Et utvalg av Møllers verk ble oversatt til norsk og utgitt som Fra Leibniz til Hegel med en innledning av A. H. Winsnes i serien Norsk filosofi i det 19. århundre (Thorleif Dahls kulturbibliotek) i 1969.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Speculative Darstellung des Christenthums. Leipzig: F. A. Brockhaus, 1819.
- Das absolute Princip der Ethik. Leipzig: F. A. Brockhaus, 1819.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Møller, Nicolaus», i Dansk biografisk Lexikon
- «Møller, Jacob Nicolai», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880