Nicanor Parra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-04}} etter påstanden. 2019-10
Nicanor Parra
Født5. sep. 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Fabián (Chile)[2][5]
Død23. jan. 2018[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (103 år)
La Reina (Chile)[2]
BeskjeftigelseLyriker, matematiker, fysiker, akademiker
Utdannet ved
6 oppføringer
Brown University
St Catherine's College
Universitetet i Chile
Internado Nacional Barros Arana
Liceo Narciso Tondreau
University of Oxford
Søsken
6 oppføringer
Hilda Parra
Violeta Parra
Eduardo Parra
Roberto Parra Sandoval
Lautaro Parra
Óscar Parra
BarnColombina Parra[7]
NasjonalitetChile[8]
SpråkSpansk[9][10][11]
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[12]
Cervantes-prisen (2011)
FIL-prisen (1991)
Premio Nacional de Literatura (1969)
Premio Bicentenario (2001)
Dronning Sofias pris for ibero-amerikansk poesi (2001)
Pablo Nerudas latinamerikanske lyrikerpris
SjangerPoesi
Debuterte1935
Aktive år1935–
Nicanor Parra på Commons

Nicanor Parra Sandoval (født 5. september 1914 i San Fabián de Alico i BioBío i Chile, død 23. januar 2018[13][14]) var en chilensk poet og selvutnevnt antipoet. Hans verk har hatt stor innflytelse i den spanskspråklige litteratur. Parra krediteres for antipoesien, et litterært uttrykk som bryter mot de tradisjonelle reglene innen lyrikken. Et av hans mest kjente verker er «Poemas y Antipoemas», der han bryter mot syntaks og metaforer ved å ha et hverdagslig og direkte språk.

Nicanor Parra var medlem i familien Parra, som består av kjente chilenske folkloreartister, deriblant Roberto, Violeta og Eduardo (Lalo).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nicanor Parra var sønn av Clara Rosa Sandoval Navarrete. Han vokste opp i et kunstnerisk miljø. Fra barndommen bodde han vekselvis i Santiago, Lautaro, Ancud og Chillán. I 1932 flyttet han til Santiago, der han avsluttet sine studier i gymnasiet takket være et bidrag fra fattige studenters fond. Der lærte han kjenne Jorge Millas, Luis Oyarzun og Carlos Pedraza, med hvem han hadde stor kunstnerisk samhørighet.

I 1933 begynte Parra på studier ved det pedagogiske institutt ved Universidad de Chile for å studere matematikk og fysikk.

Karriere og diktning[rediger | rediger kilde]

Han finansierte sine studier ved å arbeide som inspektør i en skole og det var der han i 1935 publiserte sitt første antidikt kalt «Gato en el camino» (Katt på veien) i en avis som han hadde grunnlagt sammen med Millas og Pedraza. Fortellingen ble sendt ut til alle kolleger, lærere og elever ved skolen.

Han avsluttet sine studier ved det pedagogiske institutt i 1937, få så å virke som lærer i matematikk og fysikk i Chillan. Samme år publiserte han sin første diktsamling Cancionero sin nombre (sangbok uten navn) som hadde influenser fra García Lorca.

I 1938 ble han tildelt han Santiagos kommunale pris for sitt bidrag i fysikk og matematikk.

I 1943 reiste han til USA for å studere avansert mekanikk ved Brown University. Tilbake i Chile i 1946 sluttet han seg til universitetet i Chile som dosent i mekanikk. I 1948 ble han tilforordnet direktør for ingeniørsutdannelsen ved Universidad de Chile. I 1949 dro han til England takket være et stipendium fra British Council i den hensikt å studere kosmologi ved universitetet i Oxford. Etter sin tid i USA og England samt poetens motstand mot tradisjonelle dikt av Pablo Neruda, er alt dette av betydning for utformingen av hans antipoesi.

Tilbake i Chile i 1951 giftet han seg med svensken Inga Palmén. I universidad de Chiles annaler finnes et utvalg av hans antidikt. Fra 1952 gjorde han ytterligere fremskritt i ikke-tradisjonell poesi.

I 1954 utkom hans andre bok: «Poemas y Antipoemas». Antipoesisystemet omfatter blant annet en antihelt, humor, ironi, sarkasme og versemål hvis ordforråd og syntaks ikke følger den klassiske litterære modell. I Chile fikk den nye stilen i poesi offentlig støtte av litteraturkritikeren Ignacio Valente, som senere ble en av dens viktigste talsmenn.

I 1959 ble Nicanor Parra innbudt til verdensfredskongressen i Beijing i Kina. For å komme dit dro han via Stockholm. Der besøkte han Artur Lundkvist. Hjemme hos ham lærte han å kjenne forfatterinnen Sun Axelsson. Det følelsesmessige båndet skulle att motivere hennes reise til Chile.

I 1969 mottok han Chiles nasjonale litteraturpris for sitt litterære verk og for sin ferskeste bok som var blitt publisert samme år.

I 1991 ble han tildelt Juan Rulfo-prisen i Mexico. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved Brown University. Andre universiteter skulle også utnevne ham til æresdoktor: Universitetet i Concepción i 1996, Universidad Biobío og universitetet i Oxford i 2000. I 2001 fikk Nicanor Parra Dronning Sofía-prisen i iberoamerikansk poesi. Samme år fikk han Bicentennial-prisen av Chiles kulturelle fond og Universidad de Chile.

I 2006 presenterte Parra sin bok «Obras completas y algo mas», som ble den bestselgende boken på Santiagos bokmesse i 2006.

Nicanor Parra ble nominert til Nobelprisen i litteratur flere ganger. Den første offisielle nomineringen var i 1995, av New Yorks universitet.[trenger referanse] Det andre offisielle forsøket ble anført av universitetet i Concepción i 1997 og tre år senere av Machitún-2000, som formidlet nomineringen med hjelp av Universidad de Chile.[trenger referanse] I 2011 ble han belønnet med Cervantesprisen, ansett som dem gjeveste litterærpris for spanskspråklige forfattere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Cancionero sin nombre, 1937.
  • Poemas y antipoemas, 1954.
  • La cueca larga, 1958.
  • Versos de salón, 1962.
  • Manifiesto, 1963.
  • Canciones rusas, 1967.
  • Obra gruesa, 1969.
  • Los profesores, 1971.
  • Artefactos, 1972.
  • Sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1977.
  • Nuevos sermones y prédicas del Cristo de Elqui, 1979.
  • El anti-Lázaro, 1981.
  • Plaza Sésamo, 1981.
  • Poema y antipoema de Eduardo Frei, 1982.
  • Cachureos, ecopoemas, guatapiques, últimas prédicas, 1983.
  • Chistes para desorientar a la policía, 1983.
  • Coplas de Navidad, 1983.
  • Poesía política, 1983.
  • Hojas de Parra, 1985.
  • Poemas para combatir la calvicie, 1993.
  • Páginas en blanco, 2001.
  • Lear Rey & Mendigo, 2004.
  • Obras completas I & algo +, 2006.
  • Discursos de Sobremesa, 2006 (English transl. by Dave Oliphant "After Dinner Declarations", 2009, Host Publications, Inc.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012435, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Nicanor Parra Sandoval, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0049113[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ beskrevet i URL cvc.cervantes.es[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121200032[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.emol.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. januar 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121200032; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0002180, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 212640867, Wikidata Q16744133 
  12. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID nicanor-parra[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Otis, John (23. januar 2018). «Nicanor Parra, Chile’s eminent poet and ‘anti-poet,’ dies at 103». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 23. januar 2018. 
  14. ^ Clarin.com. «A los 103 años, murió el poeta chileno Nicanor Parra» (spansk). Besøkt 23. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nicanor_Parra&oldid=23379025»