Niall Noigíallach
| Niall Noigíallach | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. århundre | ||
| Død | 5. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Far | Eochaid Mugmedon | ||
| Mor | Cairenn Chasdub | ||
| Søsken | Fiachrae Brión mac Echach Muigmedóin Ailill mac Echach Mugmedóin | ||
| Barn | |||
Niall Noigíallach (gammelirsk for «har ni gisler») eller Niall av de ni gisler (engelsk: Niall of the Nine Hostages) er en legendarisk og delvis historisk overkonge av Irland. Han var stamfaren til Uí Néill-ætten som politisk dominerte Irland fra 500-tallet og fram til 900-tallet.[2] Irske annalistiske kilder og krnøniker plasserer hans styre fra slutten av 300-tallet til begynnelsen av 400-tallet. Ifølge irske middelalderkrøniker døde han i år 405.
Niall skal ha vært sønn av overkongen Eochaid Mugmedonog Cairenn Chasdubh, en britonsk kongsdatter som var tatt til slave. Han ble regnet som forfar til Uí Neíll-dynastiene, gjennom sine sønner Conall Gulban, Endae, Eogan, Cairbre, Lóegaire, Maine of Tethba, Conall Cremthainne og Fiachu Fiachrach.
Semi-historisk figur
[rediger | rediger kilde]Det er uklart om han er en historisk person eller om han er en mytisk skikkelse. Det kan finnes en historisk kjerne, men det lille som er kjent om hans liv er imidlertid av mytisk karakter. Niall antas, på grunnlag av viktigheten av hans sønner og barnebarn, å ha vært en historisk person,[3] men de tidlige irske annalene sier lite konkret om ham. Inisfallen-annalene daterer hans død til før år 382, og Chronicon Scotorum til år 411.[4] De senere Annalene av de fire mesterne daterer hans styre til tiden 379–405,[5] og kronologien til Foras Feasa ar Éirinn av Seathrún Céitinn (engelsk: Geoffrey Keating) til årene 368–395.[6]
Imidlertid registrerer de tidlige annalene aktivitetene til sønnene hans mellom 429 og 516, en usannsynlig lang tidsperiode for en enkelt generasjon, noe som førte til at forskere som Kathleen Hughes[4] og Francis J. Byrne[7] konkluderte med at hendelsene i siste halvdel av 400-tallet har blitt utvidet bakover for å imøtekomme en så tidlig dato som mulig for ankomsten av sankt Patrick, med den effekten av å presse Niall tilbake til et halvt århundre. Hughes sier «Niall selv må ha dødd ikke før midten av det femte århundre».[4] Byrne, som følger James Carney, er litt mer presis, og daterer hans død til ca. 452.[8]
Niall er plassert på den tradisjonelle Listen over overkonge av Irland. Imidlertid er den tradisjonelle kongerollen og dens kronologi nå anerkjent som kunstig eller fiktiv. Overkongedømmet ble ikke en realitet før på 800-tallet, og Nialls status har blitt blåst opp i tråd med den politiske betydningen av dynastiet han grunnla.[3]
T.F. O'Rahilly hevder at Niall og sønnene hans var ansvarlige for oppløsningen av det gamle kongeriket Ulaid (Ulster) og opprettelsen av kongedømmene Tír Chonaill (Tyrconnell) og Tír Eoghain, og satellittriket Airgíalla.[9] O. 'Rahilly og Byrne hevder at de litterære kildene, selv om de er sene og forvanskede, bevarer ekte tradisjoner om at Niall ledet angrep på Britannia, og kanskje døde på et av disse.[10][11]
Legendarisk biografi
[rediger | rediger kilde]En biografi om Niall kan konstrueres fra kilder som seksjonen med «kongerullen» av Lebor Gabála Érenn fra 1000-tallet, Annalene av de fire mesterne, samlet på 1600-tallet, krønikene som Seathrún Céitinn/Geoffrey Keatings Foras Feasa ar Éirinn (1634), og legendariske fortellingene som Eventyrene til sønnene av Eochaid Mugmedon og Døden til Niall med de ni gislene fra 1000-tallet. Disse kildene stammer fra svært lenge etter Nialls tid, og de har liten eller ingen verdi som historie.
Tilnavnet av de ni gisler
[rediger | rediger kilde]Det er forskjellige versjoner av hvordan Niall fikk tilnavnet Noígíallach («med de ni gisler»). Fortellingene Døden til Niall med de ni gislene sier at han mottok fem gisler fra de fem provinsene i Irland (Ulster, Connacht, Leinster, Munster og Meath), og en hver fra skottene, saksere, britonere og frankere.[12] Keating sier at han mottok fem fra de fem provinsene i Irland, og fire fra Skottland.[6] O'Rahilly antyder at de ni gislene var fra kongeriket Airgíalla (bokstavelig talt «gisselgivere»), en satellittstat grunnlagt av Ui Néills erobringer i Ulster, og la merke til at den tidlige irske lovteksten Lebor na gCeart («Boken om rettighetene»)[13] sier at Airgíallas eneste plikt overfor kongen av Irland var å gi ham ni gisler.[14]
Tilnavnet av de ni gisler har sammenheng med at han skal ha underlagt seg ni kongedømmer, og fått gisler som pant på lydighet fra herskerne der. Ifølge de eldste tradisjonene handlet dette om de ni småkongedømmene (tuatha) i kongedømmet Oriel, senere tradisjoner mener det dreidde seg om de fem femtepartene av Irland, altså Ulaid, Connachta, Míde, Mumu og Laigin, samt Dál Riata, Caledonia, Strathclyde og Northumbria.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Was Niall of the Nine Hostages a real person?» Arkivert 1. januar 2022 hos Wayback Machine., SidmartinBio
- ^ a b Byrne (2001), s. 70
- ^ a b c Hughes (2005), s. 306–308
- ^ Annals of the Four Masters, M378-405
- ^ a b Keating, Geoffrey (Seathrún Céitinn): Foras Feasa ar Éirinn 1.48, 1.49, 1.50, 51, 52
- ^ Byrne (2001), s. 78–79
- ^ Byrne (2001), s. 81
- ^ O'Rahilly (1946), s. 222–232
- ^ Byrne (2001), s. 76–78
- ^ O'Rahilly (1946), s. 220
- ^ Cross, Tom Peete & Slover, Clark Harris, red. (1936): «The Death of Niall of the Nine Hostages», Ancient Irish Tales, s. 514–517
- ^ Lebor na gCeart - The Book of Rights
- ^ Cross, Tom Peete & Slover, Clark Harris, red. (1936): «The The Adventures of the Sons of Eochaid Mugmedon», Ancient Irish Tales, s. 508–513
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Byrne, Francis John (2001): Irish Kings and High-Kings, Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-196-1
- Hughes, Kathleen (2005): «The church in Irish society, 400–800», i Ó Cróinín, Dáibhí red.: A New History of Ireland Vol I: Prehistoric and Early Ireland, Oxford University Press
- O'Rahilly, T.F. (1946): Early Irish History and Mythology, Dublin Institute for Advanced Studies,
Tekster på norsk
[rediger | rediger kilde]- Fortellingen Eochaid Mugmedóns sønner, som skildrer hans fødsel og oppvekst, er utgitt på norsk i antologien Keltiske myter, 2006.