Nasjonalforeningen for folkehelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer938429863
Stiftet1910
LandNorge
HovedkontorOslo
Adm.dir.Mina Gerhardsen
Nettstednasjonalforeningen.no (no)

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig humanitær organisasjon med 450 helselag og demensforeninger over hele landet. Organisasjonens mål er å fremme folkehelsen, finansiere forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og organisasjonen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Innsatsen er i hovedsak finansiert med innsamlede midler og gaver.

Hovedoppgaver i dag[rediger | rediger kilde]

Hjerte- og karsykdommer[rediger | rediger kilde]

Hjerte- og karsykdommene er den mest utbredte dødsårsaken i Norge, og over 600 000 lever med en hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer forskning og arbeider for å forebygge disse sykdommene. Organisasjonen arrangerer ulike aktiviteter og bidrar til å gi helseinformasjon.

Demens[rediger | rediger kilde]

Over 100 000 mennesker i Norge er rammet av demens, og 400 000 nære pårørende er berørt. I dag finnes det ingen kur mot demens, og både demenssyke og pårørende lever med store belastninger. Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer forskning på demens, har aktiviteter og gir helseinformasjon.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesse- og brukerorganisasjon for personer med demens[1] og har cirka 175 lokale demensforeninger.

Et viktig mål er å legge til rette for at personer med demens skal komme sammen med andre i samme situasjon og at tilbudene til pårørende og personer med demens skal være best mulig. Lokale demensforeninger arrangerer informasjonsmøter med forskjellige tema, pårørendeskoler, samtalegrupper, demenskafé og stimulerer til økt aktivitet.

Demenslinjen og Hjertelinjen[rediger | rediger kilde]

Demenslinjen og Hjertelinjen er Nasjonalforeningen for folkehelsens hjelpetelefoner for personer som har spørsmål om demens og hjerte- og karsykdommer. Demenslinjen, tlf. 23120040, og Hjertelinjen, tlf. 23120050, er betjent med spesialsykepleiere med taushetsplikt.

Lokalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Organisasjonens helselag og demensforeninger jobber med å tilrettelegge for bedre folkehelse for å forebygge sykdom og fremme folkehelsen. De gir arrangerer helsefremmende aktiviteter og driver interessepolitisk arbeid for personer med demens og deres pårørende.

Eksempler på aktiviteter er tur- og trimgrupper, ulike møteplasser og trivselstiltak for eldre.

I demensforeningene er samtalegrupper, likepersonsarbeid, pårørendekurs og helsepolitisk arbeid viktige aktiviteter.

Mange av lokallagene deltar også i Nasjonalforeningen for folkehelsens årlige aksjoner Hjerteuka om våren og Demensaksjonen om høsten. Aksjonene har som formål å samle inn penger til forskning og bidra til økt informasjon om organisasjonens satsningsområder: Folkehelse, innsamling til forskning på hjerte- og karsykdommer og demens og innsatsen som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en viktig bidragsyter til forskning på hjerte- og karsykdommer og demens. Siden 1960 har organisasjonen bidratt med over 1,2 milliarder kroner til hjerte- og karforskningen, og over 240 millioner til demensforskning. Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris og demensforskningspris utdeles årlig til forskere som har gjort en særlig innsats.

Helsepolitisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber aktivt både lokalt og sentralt med å legge press på myndighetene i spørsmål vedrørende bedre folkehelse og bedre demensomsorg.

Organisasjonen arbeider for at kommuner, fylker og statlige myndigheter skal prioritere forebyggende tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer og demens. Den arbeider også for at myndighetene skal styrke forskningen på hjerte, kar- og demenssykdommer.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsens organisatoriske grunnelement er lokallagene, fordelt på helselag og demensforeninger. Lokallagene i et fylke danner et fylkeslag. Styret i fylkeslaget velges på det årlige fylkesårsmøtet.

Organisasjonens øverste organ er landsmøtet, som samles hvert fjerde år. Nasjonalforeningen for folkehelsens øverste organ utenom landsmøtet er landsstyret, og når landsstyret ikke er samlet er det sentralstyret. Siden juni 2022 har Marit Brandt Lågøyr vært leder av sentralstyret.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har to fagrådgivende organ, Hjerte- og karrådet og Demensrådet, som gir organisasjonenes myndighetsorgan råd i spørsmål vedrørende fagområdene hjerte- og karsykdommer og demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har fylkeskontor i de ulike regionene i landet. Hovedkontoret er plassert i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose den vanligste dødsårsaken i Norge, og det var behov for en organisert og enhetlig innsats mot sykdommen. Nasjonalforeningen for folkehelsen ble stiftet i 1910 som et svar på denne utfordringen, under navnet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen for Folkehelsen. Da Nasjonalforeningen feiret sitt 50-årsjubileum i 1960 bar foreningen fortsatt sitt fulle navn («mot Tuberkulosen for Folkehelsen»).[2][3][4]

Overlege Klaus Hanssen var initiativtager og foreningens første formann.

Med et storstilt folkeopplysningsarbeid om hygiene, utdanning av sykepleiere og opprettelsen av tuberkulosehjem og sanatorier, bidro Nationalforeningen for folkehelsen sterkt til at tuberkulosen langt på vei ble utryddet i Norge i løpet av første halvdel av 1900-tallet. På samme tid var Nationalforeningen for folkehelsen pionér i det generelle arbeidet for folkehelsen, med opprettelsen av skolebarnundersøkelser og kontrollstasjoner for gravide, spedbarn og småbarn, de senere helsestasjonene.

Ettersom velstanden i Norge økte dukket det opp nye trusler mot folkehelsen. Dødeligheten av tuberkulosen gikk fra 1910 til 1950 ned fra 238 til 29 per 100 000, men samtidig økte dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer fra 147 til 309 per 100 000. Dette sammenfalt med at Nasjonalforeningen for folkehelsen etter andre verdenskrig besluttet å jobbe for den generelle folkehelsen, med et særlig fokus på eldres helse og velferd. Hjerte- og karsykdommene pekte seg raskt ut som den største trusselen knyttet til moderne livsstil, og dette ble organisasjonens nye store sak fra 1950-tallet og framover.

Organisasjonens første lokallag for «pårørende til aldersdemente», dagens demensforeninger, ble opprettet tidlig på 1990-tallet. I dag er rollen som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende sentral i organisasjonens arbeid.

Under TV-aksjonen 2013, som gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid for demenssaken, ble det samlet inn 229 millioner. Disse midlene har gitt et kraftig løft til organisasjonens innsats for forskning på demens og tiltak som gir økt kunnskap om demens i befolkningen og bedre livskvalitet for personer med demens og deres pårørende.

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer hovedsakelig sitt arbeid med innsamlede midler fra medlemmer og givere, med lite offentlig støtte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://nasjonalforeningen.no/bli-medlem/demensforeninger/
  2. ^ Erichsen, Rolv Werner; Nasjonalforeningen for folkehelsen (1960). Streif fra Nasjonalforeningens 50-årige historie: Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen 1910 - 29. juni - 1960. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Del, Publisert: 21 7 2017 Sist endret: 21 7 2017 Sist endret: 21 7 2017. «Kampen mot tuberkulosen». Arkivverket (norsk). Besøkt 10. august 2022. 
  4. ^ Bergen, Universitetet i (23. april 2009). «Kulturell kur mot tuberkulose». forskning.no (norsk). Besøkt 10. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]